Gjør stor skade for framtidig matproduksjon
- De samlede endringene i konsesjonsloven er i realiteten ei uthuling av hele loven. Det er alvorlig for framtidig norsk matproduksjon, mener Norges Bondelag.
- Den første konsesjonsloven ble vedtatt i 1888.
- På 1900-tallet fikk vi særkonsesjonslover for skog (1909), myr (1913), vassdrag (1913), fjell (1915) og jord (1920).
- Disse særlovene ble samlet i én lov med virkning fra 1975
- Stortingsflertallet gjør det nå enda vanskeligere for ungdom å få kjøpt landbrukseiendom, men lettere for dem som vil plassere penger i jord uten å produsere mat. Flertallet på Stortinget tar valg som vil få negative konsekvenser i nåtida og for framtidige generasjoner, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.
Næringskomiteen på Stortinget leverte i går sin innstilling til endringer i konsesjonsloven. Regjeringspartiene får flertall for flere endringer som vil svekke norsk matproduksjon. Arealgrensa for hvilke eiendommer som skal omfattes av konsesjonsloven og odelsrett, økes nå fra 25 til 35 dekar.
60 prosent av gårdene unntas loven
- Tall fra SSB viser at nærmere 60 prosent av norske landbrukseiendommer vil bli unntatt loven, og det er direkte uansvarlig. Det er grunn til å tro at dette vil gi mer fraflytting og at mer jordbruksareal går ut av drift. Endringene kommer til å gi langt flere ubebodde bruk og mer leiejord, stikk i strid med det regjeringa påstår, sier Per Skorge.
Et annet forslag Norges Bondelag har advart mot og som flertallet på Stortinget nå går for, er å unnta skogeiendommer fra priskontrollen.
- Ei utvikling der gårdsskogene i store deler av landet nyttes til andre formål enn landbruk, vil tappe næringa for verdifulle ressurser som bidrar til å opprettholde arbeidsplasser over store deler av landet. Det er også sannsynlig at avvikling av priskontroll på skog vil bidra til at jord og skog skilles. Jorda skilles fra slik at det blir en rein skogeiendom tilbake som deretter kan selges uten priskontroll. Dette fordi det vil være mer inntektsbringende å selge skogen til jaktformål enn som en del av et gårdsbruk, advarer Skorge.
Avvikling forkledd som modernisering
Norges Bondelag har blitt hørt av Stortingets flertall når det gjelder forslaget som åpner for kjøp av naboeiendom med felles grensepunkt for eksempel oppe på fjellet eller åsen. Forslaget ville gitt flere store eiendommer på bekostning av de vanlige familiebrukene.
- Jeg er glad for at dette forslaget ble stoppa. Men flertallet på Stortinget gjør likevel stor skade ved å avvikle flere av verktøyene som sikrer at landbrukseiendommer blir brukt til matproduksjon. De gir kapitalinteresser tilgang til å eie mer av jorda vår og svekker vår evne til å produsere mat i framtida, sier Per Skorge.
- De fleste endringene regjeringa har foreslått for konsesjonsloven, innebærer liberalisering, men framstilles som modernisering. Det er rett og slett avvikling forkledd som modernisering, og jeg er svært skuffa over at regjeringa får flertall for dette.
