Bondelaget svarer på aktuelle spørsmål om tollvern

1 Hvorfor trenger vi et styrket tollvern nå?

Stortinget har nylig vedtatt at norsk matproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten. Da må importvernet fungere. Uten et importvern vil vi knapt ha noe landbruk i Norge. I dag utjevner ikke tollvernet lenger forskjeller i kostnadsnivå mellom Norge og eksportland for en del produkter. Dette er årsaken til at Norges Bondelag kjemper for en overgang fra krone- til prosenttoll der det gir bedre beskyttelse og er godt fornøyd med at regjeringen har tatt et viktig steg videre i denne saken. Derfor støtter Norges Bondelag overgang fra krone- til prosenttoll for biffer og fileter av storfe, hele/halve lammeslakt og faste oster.

 

2 Blir det ikke lenger biff fra Uruguay i norske butikker?

Jo, fordi det er betydelige importkvoter til redusert toll. I tillegg blir det nå  opprettet en kvote på biffer og fileter forbeholdt utviklingsland som Uruguay, Brasil og Argentina. Kvoten er på 500 tonn, og sikrer import av biffer og fileter fra disse landene til samme toll som i dag. Kvoten er om lag dobbelt så stor som importen var i fjor fra disse landene.

3 Hvorfor blir det ikke automatisk prissjokk på importert biff når prosentollen er 344%?

Det skjer i praksis ingen endringer i tollregimet for den importen vi har per i dag. Samme mengde biff kan importeres til samme tollsats. Dette er fordi det meste av importen skjer innen allerede eksisterende kvoter, samt at det nå opprettes en ny kvote for biffer og fileter fra utviklingsland som Uruguay, Brasil og Argentina hvor de beholder dagens tollsats. Endringene i tollvernet tilsier derfor ingen prisøkning på importerte biffer og fileter på eksisterende volum. Endringen sikrer derimot at import av biffer og fileter verken blir såpass omfattende eller såpass billig at det på sikt ikke lenger vil være rom for å produsere norske biffer.

4 Er ikke økt prosenttoll usolidarisk med fattige land?  

Verdens fattigste land har allerede toll- og kvotefri adgang til Norge. De litt rikere utviklingslandene har redusert toll inn til Norge. De endringene som nå gjøres med importregimet for ost, lammekjøtt og storfekjøtt får ingen negative konsekvenser for gjeldende ulandshandel av disse varene. Når øvrige land får økt toll, vil dette styrke utviklingslandenes konkurranseevne inn i norsk marked i forhold til andre handelspartnere som USA og EU.

 

5 Er det ikke ulogisk å øke tollvernet når vi ikke klarer å produsere nok storfe selv?

Det gjøres stadig vurdering av Tine og Nortura om vi trenger supplerende import. Når det er mangel på norske landbruksvarer, enten det er storfekjøtt, lammekjøtt eller smør reduseres tollsatsene slik at forbrukeren sikres nok varer. Dette skjer imidlertid på Norges initiativ vurdert ut fra når vi trenger det, og til et tollnivå som gjør at importvarene følger norsk prisnivå – fremfor at det kommer uavhengig av vårt behov, og til priser som presser det norske prisnivået og mulighetene for norsk produksjon. Systemet med tollnedsettelser vil være det samme enten ordinær tollsats er fastsatt som krone eller prosentverdi. Forbrukerne vil ikke få andre priser på varene fra denne suppleringsimporten enn i dag.  

 

6 Vil vi fortsatt få roquefort og parmesan  i butikken?

Ja, og prisen på disse vil heller ikke bli påvirket av tollendringene på faste oster. Det er kun importregimet for faste oster –som ligner på Norvegia, Jarlsberg og Gulost, som endres.

 

7 Blir det dyrere med gode franske oster?

Tollsatsene som endres nå er for å bremse opp import av industriell volumproduksjon av ost som er i sterk konkurranse med nærmere halvparten av den norske melkeproduksjonen. Denne importen har tiltatt, og ville på sikt kunne presse norsk Norvegia- og Jarlsbergost ut av dagligvarebutikkene om man ikke hadde gjort noe med tollsatsene nå.  Det vil bli gitt unntak på visse faste oster, blant annet parmesan. Tollsatser på myke oster (bl.a muggoster, fetaost og dessertoster) forblir uendret. Importpris på en Camembert fra Frankrike er i snitt 54 kr. . Det er mer enn god plass til eksisterende import av camembert og andre oster innenfor denne tollfrie kvoten på 7200 tonn ost som Norge har med EU.  Importregimet for disse ostene endres altså ikke, og det ingen grunn til at den verken skal bli mindre tilgjengelig eller dyrere. Eventuell merpris i butikk vil være økt påslag og fortjeneste til grossister og handel.

 

8 Hvorfor kan ikke norske bønder lage maten like billig som i utlandet?

Norge har en økonomi preget av en meget sterk oljeindustri som presser prisnivå og lønninger opp. I det økonomiske krysspresset her blir annen industri, inkludert landbruk og foredlingsindustri hardt presset. Prisen på landbruksprodukter må speile kostnadsutvikling i landet generelt. I tillegg stiller vi med et handikapp fra naturens side. Vekstsesongen er kort, jordstykkene ofte små og bratte, og landet langstrakt med høye transportkostnader.

 

9 Kan vi ikke legge ned hele landbruket om vi ikke klarer et lavere prisnivå?

Mat er ikke det samme som spiker. Mat er basisbehov, og gjennom FN-konvensjonen har Norge forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Europa og Norge har flyttet mye av vareproduksjon til land med lavere lønnskostnader. Det er kanskje enklere å flytte en fabrikk tilbake til Norge om man skulle ønske det, men nedbygd matjord lar seg ikke like lett erstatte, ei heller å bygge opp igjen besetninger og artsmangfold som passer norsk klima. Det tar eksempelvis tre år å produsere en kg biff. Samtidig handler det om å sikre egen befolkning mat. Med global matmangel og økende verdensbefolkning er det ikke sikkert det er noe mat å kjøpe når andre land prioriterer å mette egen befolkning. .

 

10 Blir det et dårlig mangfold av at tollsatsene nå endres?

I dag importerer vi over halvparten av all maten vi spiser, målt på energibasis. Det er god plass til importert matmangfold innenfor denne halvparten. Importen har doblet seg siden år 2000 og utgjør en trussel for den norske delen av matmangfoldet. Et eksempel på dette er epler, der bare i overkant av 10% er av norsk opprinnelse og hvor det i store deler av året ikke er norske epler å oppdrive.

 

Det har skjedd en enorm utvikling de siste årene i Norge på utvikling av småskalaprodusenter. I dag er det 1700 produsenter som produserer matspesialiteter med lokal tilhørighet. Norske matprodusenter ønsker gjerne å tilby et enda større matmangfold enn i dag, men alle de fire matvarekjedene i Norge er opptatt av å ha et svært begrenset varesortiment i butikkhyllene. Skal en ny vare inn, må en annen tas ut.

 

11 Vil prosenttoll sikre norske bønder inntektsøkning?

Ikke direkte, men omleggingen sikrer norsk landbruk et handlingsrom til å foreta nødvendige prisøkninger, og dermed økte muligheter for å dekke inn fremtidig kostnadsvekst. . Prosenttollen gir mulighet for økt produksjon, investeringer og produktutvikling i norsk landbruk.

 

12 Hva skjer om man reverserer overgangen til prosenttoll?

Det vil legge veien åpen for at importveksten forsterkes og norsk produksjon taper for importvarene. Det vil ikke være mulig å øke matproduksjon i Norge slik Stortinget nå har vedtatt, om ikke virkemidlene i landbrukspolitikken benyttes aktivt.