Gir meldinga god karakter

Av Ove Magne Ribsskog,
  • Tips en venn om denne siden

De to nestorene Per Harald Grue og Reidar Almås gir landbruksmeldinga god karakter, men Almås nøyer seg med "M -".

Per Harald Grue (til venstre) og Reidar Almås i munter passiar med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
- I gamle dager var meget minus ingen dårlig karakter. Det kunne vært verre, svarte en lattermild landbruks- og matminister, Lars Peder Brekk.

Grue og Almås kom med sine betraktninger under forskerseminaret om landbruksmeldinga på Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) mandag. De var invitert til å se meldinga i et historisk perspektiv.

- Jeg synes meldinga som er lagt fram, er ei god melding. Jeg tror ikke landbruksnæringa kunne ha fått seg forelagt ei bedre melding, sa Per Harald Grue, tidligere deparementsråd og forhandlingsleder for staten.

Han mente at meldinga gir en god og realistisk virkelighetsbeskrivelse, og at den trekker opp de viktigste utfordringene framover i tid. Grue tolket det som et godt tegn når Per Olaf Lundteigen og Svenn Arne Lie er de største opponentene.

Stortinget viktig
Like viktig som selve meldinga, er det som vil skje i Stortinget framover, påpekte han. Ambisjonen er at meldinga skal stå seg over noen stortingsvalg, og da er det viktig med bred oppslutning politisk.

- For første gang siden 1945 er det reell sannsynlighet for at Høyre ikke støtter hovedlinjene i landbrukspolitikken framover. Alle som har noe med prosesen å gjøre, må arbeide for at meldinga blir forankret i merknader og ei behandling som minimum omfatter KrF og Venstre, sa Per Harald Grue.

Han kom også med et stikk til dem som ikke liker å snakke om produktivitetsframgangen og hva den har betydd for den økonomiske utviklinga i landbruket.

Per Harald Grue og Reidar Almås i fri dressur...- Mange har et hat/kjærlighetsforhold til produktivitetsfremmende tiltak. Ingen er stolte over at de klarer å produsere mer norsk mat med mindre innsats. De har omtrent det samme forholdet til produktivitetsframgang som det pietistiske bedehusmiljøet har til bryllupet i Kanaan, der Jesus gjorde vann til vin. Vi vet at det skjedde, men liker det ikke, sa Grue.

22 plusser
Reidar Almås, professor i bygdesosiologi og tidligere leder av Senter for bygdeforskning, sa han noterte plusser da han leste meldinga. Da han hadde lest halvveis, hadde han notert 22 plusser.

- Meldinga er bra i analysen, bra i målsettingene og personlig ble jeg veldig glad da jeg kom til punktet om å myke opp delingsforbudet. Jeg sa i 2003 at jeg kom til å ha med plansjen om å oppheve delingsforbudet helt til det ble gjort. Det tok åtte år. Nå skal jeg fjerne den plansjen, sa Almås.

Når han likevel ikke ville gi bedre karakter enn M-, var det fordi "brekken" i inntektskurven for bøndene ikke er stabil. Han var i likhet med Grue opptatt av å få et stabilt politisk flertall bak landbrukspolitikken.

- Dere må få Høyre på bedre tanker. Jeg tror det er mulig, sa Almås.

Professoren ville forsvare den norske modellen, men savnet et viktig stikkord i framstillinga; utjamning.

- Det er det mest sentrale i den norske modellen. Utjamning mellom distrikt, produksjoner og mellom bruksstørrelser, sa Almås, som kritiserte statsråden for å ville trekke inn hele rasjonaliseringsgevinsten ved å gå i samdrift.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere