Norsk landbruksproduksjon legger grunnlaget for en av Norges få komplette verdikjeder, med tilhørende ringvirkninger for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i en rekke andre sektorer, herunder fastlandsindustrien, innledet Gimming overfor finanskomiteen.

Lederen i Norges Bondelag forklarte videre hvordan den internasjonale situasjonen tydelig viser hvor viktig det er at alle land har så høy selvforsyning som mulig. I likhet med høringen i næringskomiteen tok han dermed opp nødvendigheten av å styrke importvernet.

– Importvernet er helt avgjørende for at vi skal kunne opprettholde en egen produksjon av landbruksprodukter. Tollsatsene på kronetollen er imidlertid ikke blitt oppjustert i forhold til inflasjon, så nå må Stortinget på nytt be regjeringa komme med forslag om å flytte produkter fra kronetoll til prosenttoll, forklarer Gimming etter høringen.

Gimming har tidligere vært tydelig på at strømstøtteordningen for jordbruk må videreføres i 2023.

– Norges Bondelag ber om at taket på 60.000 kWt i måneden videreføres i 2023, gjentok han overfor finanskomiteen.

Gode budsjettgrep

Han tok også opp de gode grepene fra regjeringa i årets budsjettforslag. Han mener det er viktig at Stortinget stiller seg bak disse.

Regjeringa foreslår blant annet økt rabatt ved fastsetting av formuesskattegrunnlaget for driftsmidler som eies direkte av næringsdrivende, samt å øke grunnlaget for skattefavorisert pensjonssparing som gir selvstendig næringsdrivende økt mulighet til å spare til egen pensjon.

Gimming forklarer hvorfor Bondelaget støtter dette.  

– Bønder og matprodusenter er selvstendig næringsdrivende og disse forslagene fra regjeringa mener vi bidrar til bedre og mer forutsigbare rammevilkår, som bonden er helt avhengig av.

Bondelagslederen er også positiv til at det foreslås reduksjon i avgifter på anleggsdiesel, og at det fra nyttår innføres et innblandingskrav på biodiesel.

– Men vi forutsetter at kostnadsøkningen dette medfører for jordbruksnæringa kompenseres, sa Gimming under høringen.

Eier av kraftlinjer må være skatteansvarlig

Mange nettselskaper har kraftlinjer og nettanlegg plassert på landbrukseiendommer. Bondelaget har tidligere jobbet for en standardavtale hvor grunneier ikke holdes ansvarlig for eiendomsskatt for verdien av det arealet som nettanlegget står på. For grunneiere som har inngått en annen avtale med nettselskapet kan man imidlertid i noen sammenhenger bli skattepliktige, noe en dom i lagmannsretten tidligere i år ga Statnett medhold i.

Regjeringa uttaler i budsjettforslaget for 2023 at grunnen under kraftlinjene kun kan skattlegges hos nettselskapet.

– Selvfølgelig er det eier av ledningene, og ikke grunneier, som skal holdes ansvarlig for skatten de medfører. Det er viktig at Stortinget også stiller seg bak dette, så det ikke hersker noen tvil, forklarer Gimming om hvorfor han understreket dette for finanskomiteen.

Opptrappingsplan

Avslutningsvis benyttet han anledningen til å gjenta budskapet om en opptrappingsplan.

– Vi ber om at Stortinget følger opp vedtaket fra behandlingen av statsbudsjettet i fjor. Regjeringen må legge fram en opptrappingsplan slik at den kan behandles i god tid før jordbruksforhandlingene i 2023 starter til våren.