Les om tre scenarier ved gårdsoverdragelse, som kan være til hjelp i familiediskusjonene:

1. Barna utsetter avgjørelsen

En av de vanligste utfordringene når den eldre generasjon (A) ønsker å gi fra seg ansvaret for gården, er at barna (B) heller vil utsette overtakelsen så lenge som mulig, for å se om et av deres egne barn (C = As barnebarn) har interesse av å overta. Samtidig er (B) ikke villig til å si fra seg odelsretten fordi de ønsker å bevare gården i familien. I disse tilfellene kan (A) fremtvinge et standpunkt ved å tilby (B) å kjøpe eiendommen på nærmere bestemte vilkår. (A) må gi (B) en frist på 2 – 6 måneder for å bestemme seg. Tilbudet skal være reelt og prisen kan ikke overstige det en ekstern kjøper er villig til å betale. Fremgangsmåten er nærmere beskrevet i odelsloven §§ 20 – 20c. Etter et slikt tilbud må (B) bestemme seg for om han eller hun vil kjøpe gården. Dersom (B) svarer nei eller ikke greier å bestemme seg innen fristen, kan (A) selge gården til andre enn (B), uten at (B) kan bruke odelsretten sin. Skal eiendommen kunne selges ut av familien uten odel, må alle de odelsberettigede få tilbudet, både egne barn og andre med odelsrett. Vil flere kjøpe, har den best odelsberettigede fortrinn. Det anbefales å bruke advokat til å utforme tilbudet. Tilbud som strider mot retningslinjene i loven hindrer nemlig ikke løsningsadgang.

 

2. Den som skal ta over gården, angrer

Et annet typetilfelle er at (A) har blitt enig med ett av barna (B1) om at dette barnet skal overta gården. Ofte har man forberedt generasjonsskiftet i flere år, ved gradvis overføring av driftsmidler og innfasing i driften. Det siste trinnet er gjerne overføring av eiendommen. På dette stadiet hender det at (B1) har kommet til at kjøpesummen er for høy, og at han eller hun ikke vil overta med mindre overdragelsen skjer vederlagsfritt eller at prisen i alle fall reduseres betydelig. Også i slike situasjoner kan (A) fremsette tilbud som nevnt i forrige avsnitt. Eventuelle investeringer som (B1) har gjort i selve eiendommen, for eksempel økt melkekvote, bolighus eller ny driftsbygning, må da kompenseres etter den verdi som er tilført eiendommen.. Eksempelet viser for øvrig med all tydelighet hvor viktig det er å ha klare skriftlige avtaler før man går inn i generasjonsskifter.

 

3. Foreldregenerasjonen vil ikke selge

Et tredje typetilfelle er at (A) slett ikke ønsker å overføre gården til neste generasjon, kanskje til tross for at pensjonsalderen er oppnådd og driften innstilt. (B)s problem er at han eller hun trenger en avklaring for å vite hvordan familien skal innrette livet sitt, særlig med hensyn til valg av arbeids- og bosted. Her er svaret at (B) ikke kan kreve å overta gården fra (A) så lenge (A) eier gården med odel. Dersom den odelsberettigede ektefellen (A1) er død og det er den odelsløse ektefellen (eller samboeren) (A2) som sitter med gården, er hovedregelen at (B) kan kreve å overta først når den odelsløse forelderen får alderspensjon (eller full uførepensjon).

 

4. Yngre søsken skal overta gården

Dersom en har yngre barn som skal overta gården, er det ingenting i veien for dette. (A), som eier av eiendommen, har full rådighet over egen eiendom og kan i utgangspunktet selge til hvem man vil. Dersom det påhviler odel på eiendommen, kan det føre til at eiendommen kan bli løst på odel av en med bedre odelsrett enn kjøperen. Eldste barn (B1) har best odel og yngre (B2) kommer etter i rekken. Dersom (B2) er den som skal overta gården, er det vanlig at (B1) skriver fra seg odelsretten, men viker prioritet. Det vil si at (B1) bytter odelsprioritet med (B2) og (B2)s linje. (B1) har like fullt odelsretten i behold og kan kreve gården løst på odel dersom (B2) selger eiendommen ut av familien eller til en som har dårligere odel, for eksempel (B3). Ved fraskrivelse av løsningsretten, vil (B1) og hens linje komme etter (B2)s linje. Altså vil (B2)s barn og barnebarn komme før (B1).

Bondelagets Servicekontor har utarbeidet to standarderklæringer for henholdsvis fraskrivelse av odelsrett og prioritetsvikelse. Brukerne av disse må være oppmerksom på at det kan være behov for korreksjoner og tilpasninger i det enkelte tilfelle. Erklæringene er gratis for medlemmer og på finnes på medlemssidene under «kurs og standardavtaler».

 

Flere temaer knyttet til odel og overdragelse av eiendom

Odel og åsete

Overdragelse av eiendom

 

Her finner du flere artikler om diverse juridiske problemstillinger du som bonde og grunneier ofte kommer borti. Artiklene er skrevet av Bondelagets advokater og jurister.

I vår nettbutikk kan du kjøpe boka Eierskifte i landbruket. Boka gir en samlet fremstilling av eierskifteprosessen og svarer på de fleste spørsmålene som dukker opp av juridisk, økonomisk og mellommenneskelig karakter.

Hør mer om generasjonsskifte i egen episode av Landbrukspodden: