Generasjonsskifte på gården

Publisert 17.07.2017
  • Tips en venn om denne siden

Sommeren er høytid for snakk om generasjonsskifte på gården. Illustrasjonsfoto fra Amb Vestre i Gaupen, Ringsaker. Foto: Inger Amb.
Sommeren er høytid for snakk om generasjonsskifte på gården. Illustrasjonsfoto fra Amb Vestre i Gaupen, Ringsaker. Foto: Inger Amb.

Om sommeren, når yngre generasjoner er hjemme på ferie, blir ofte generasjonsskiftet på gården et diskusjonstema. Vi har samlet nyttig informasjon om odel og overtakelse.

Her er tre scenarier ved gårdsoverdragelse, som kan være til hjelp i diskusjonene:

1. Barna utsetter avgjørelsen

En av de vanligste utfordringene når den eldre generasjon (A) ønsker å gi fra seg ansvaret for gården, er at barna (B) heller vil utsette overtakelsen så lenge som mulig, for å se om et av deres egne barn (C = As barnebarn) har interesse av å overta. Samtidig er (B) ikke villig til å si fra seg odelsretten fordi de ønsker å bevare gården i familien. I disse tilfellene kan (A) fremtvinge et standpunkt ved å tilby (B) å kjøpe eiendommen på nærmere bestemte vilkår. (A) må gi (B) en frist på 2 – 6 måneder for å bestemme seg. Tilbudet skal være reelt og prisen kan ikke overstige det en ekstern kjøper er villig til å betale. Fremgangsmåten er nærmere beskrevet i odelsloven §§ 20 – 20c. Etter et slikt tilbud må (B) bestemme seg for om han eller hun vil kjøpe gården. Dersom (B) svarer nei eller ikke greier å bestemme seg innen fristen, kan (A) selge gården ut av familien innen to år, uten hinder av odelsretten. For at adgangen til salg ut av familien skal bli effektiv, må alle de odelsberettigede få tilbudet, både egne barn og andre med odelsrett. Vil flere kjøpe, har den best odelsberettigede fortrinn. Er man i tvil om hva tilbudet skal inneholde, anbefales bruk av advokat. Tilbud som strider mot retningslinjene i loven hindrer nemlig ikke løsningsadgang.

2. Den som skal ta over gården, angrer

Et annet typetilfelle er at (A) har blitt enig med ett av barna (B1) om at dette barnet skal overta gården. Ofte har man forberedt generasjonsskiftet i flere år, ved gradvis overføring av driftsmidler og innfasing i driften. Det siste trinnet er gjerne overføring av eiendommen. På dette stadiet hender det at (B1) har kommet til at kjøpesummen er for høy, og at han eller hun ikke vil overta med mindre overdragelsen skjer vederlagsfritt eller at prisen i alle fall reduseres betydelig. Også i slike situasjoner kan (A) fremsette tilbud som nevnt i forrige avsnitt. Eventuelle investeringer som (B1) har gjort i selve eiendommen, for eksempel økt melkekvote, bolighus eller ny driftsbygning, må da kompenseres etter teknisk verdi. Eksempelet viser for øvrig med all tydelighet hvor viktig det er å ha klare skriftlige avtaler før man går inn i generasjonsskifter.

3. Foreldregenerasjonen vil ikke selge

Et tredje typetilfelle er at (A) slett ikke ønsker å overføre gården til neste generasjon, kanskje til tross for at pensjonsalderen er oppnådd og driften innstilt. (B)s problem er at han eller hun trenger en avklaring for å vite hvordan de skal innrette livet sitt, særlig med hensyn til valg av arbeids- og bosted. Her er svaret at (B) ikke kan kreve å overta gården fra (A) så lenge (A) har odelsrett til gården. Dersom den odelsberettigde ektefellen (A1) er død og det er den odelsløse ektefellen (A2) som sitter med gården, er hovedregelen at (B) kan kreve å overta først når den odelsløse forelderen får alderspensjon (eller full uførepensjon).

Mer om odelsrett,

Bondelagets Servicekontor har utarbeidet en standardavtale for frafall av odelsløsningsrett. Brukerne av denne må være oppmerksom på at det kan være behov for korreksjoner og tilpasninger i det enkelte tilfelle. Avtalen er gratis for medlemmer og bestilles i ved å sende epost til ekspedisjonen@bondelaget.no

Flere temaer knyttet til odel og overdragelse av eiendom

Odel og åsete

Overdragelse av eiendom

Denne samlingen av artikler omhandler diverse juridiske problemstillinger du som bonde og grunneier ofte kommer borti. Artiklene er skrevet av Bondelagets advokater og jurister og står på trykk i Bondebladet hver uke, i spalten Jus i landbruket. Her finner du flere artikler om andre temaer.

 

mTr

Serverte frokost til stortingspolitikerne

Politikere fra de fleste norske partiene møtte opp på Bondelagets årlige frokost foran Stortinget. Kvalitet, verdiskaping og forutsigbarhet i landbrukspolitikken var noen av stikkordene fra de som holdt appeller.

Åpen Gård på Facebook

Bli med på Åpen Gård på Facebook!

Fredag 20. april gjentar vi suksessen fra i fjor, og arrangerer Norges største Åpen Gård på Facebook. Arrangementet gir oss mulighet til å vise norsk landbruk fram på sitt beste i forkant av årets jordbruksoppgjør. Skal vi lykkes trenger vi din hjelp!

ost

EU vil innføre lov om god handelsskikk

EU-kommisjonen la denne uka fram forslag om en lov om god handelsskikk som skal gi mer rettferdig konkurranse i dagligvaresektoren og styrke bondens inntektsgrunnlag. – Stortinget bør la seg inspirere, mener Bondelaget.

Lars Petter Bartnes og Leif Forsell

Forventer kraftig inntektsnedgang for bonden

Den norske bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016 til 2018. Det viser ferske tall fra Budsjettnemda for jordbruket. – Alvorlig for framtida til norsk matproduksjon og et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, mener Bondelaget.

Sau på beite

Åpner for etterregistrering

Landbruksdirektoratet åpner for at foretak som ikke har ført opp dyr på beite/utmarksbeite i søknad om produksjonstilskudd for 2017 nå kan etterregistrere disse opplysningene innen 25.4.2018 og få utbetalt tilskudd.

Marte Bogstad fikk god hjelp til fjøsstellet. Foto: NBU.

Ungdomspolitikere på fjøsbesøk

​​​​​​​Nærmere tjue topptillitsvalgte fra ungdomspartiene fikk en smakebit på unge bønders hverdag da de hjalp til med fjøsstellet på Smedstad gård.

Gjerpen og Solum Bondelag

Kjempar om å bli Årets lokallag

Dei 18 lokallaga som kjempar om den gjeve tittelen Årets lokallag i Norges Bondelag, er no klare. Her kan du sjå kven dei nominerte er.

Fjorårets vinnere.

Kjenner du en Askeladd?

Vi leter etter en kreativ bygdegründer til årets Askeladdpris. Prisen som går til unge etablerere på bygda er i år økt til hele 50 000 kroner.

Frøydis Haugen i Malawi

Varmt møte mellom malawiske og norske bønder

Landbruket i Malawi liknar ikkje mykje på vårt landbruk. Men ein ting har bøndene i dei to landa til felles: Bekymringa for vêret. For bonden frå Bergen vart det uvant å gå rundt og håpe på regn, då ho nyleg besøkte Malawi.

Ku på beite på Kjerringøy. Foto: VisualDays

Flere inn på eiersiden i Klimasmart Landbruk

Siden nyåret har åtte landbruksbedrifter- og organisasjoner gått inn som medeiere i prosjektet Klimasmart Landbruk. – Interessen og responsen har vært over all forventning, dette lover godt for næringas videre klimaarbeid, sier prosjektleder leder Tony Barman.

Dette skjer i Norges Bondelag

Fredag
20
April

Åpen Gård på Facebook

Hele Norge - via Facebook
Torsdag
26
April

Jordbruksoppgjeret 2018: Overlevering av jordbrukets krav

Landbruks- og matdepartementet
Fredag
04
Mai

Jordbruksoppgjeret 2018: Overlevering av statens tilbod

Landbruks- og matdepartementet

Våre samarbeidspartnere