Generalsekretæren i Bondelaget: - Sterkt å sjå skadane

Publisert 12.11.2019
  • Tips en venn om denne siden

- Ein forstår kor sterke naturkreftene er, seier generalsekretær Sigrid Hjørnegård etter rundturen hos ekstremvêrråka bønder i Sogn og Fjordane. Ho krev eit enklare system for naturskadeerstatning.

 

FRÅ VENSTRE: Sigrid Hjørnegård, Anders Felde, Jan Steig og Andreas Wiese. 

 

- Det gjorde veldig inntrykk å sjå det på nært hald. Både skadane som flaumen førte med seg i Luster, og dei mange rasa i sommar, seier Hjørnegård etter å ha møtt uvêrsråka bønder i fylket.

 

- Regelverket må ta omsyn til tøffare vêr i framtida

STERKE INNTRYKK: Sigrid Hjørnegård på synfaring i Fortunsdalen i Luster kommune. 

 

Generalsekretæren i Norges Bondelag hadde følgje av mellom anna organisasjonssjef Merete Støfring frå Sogn og Fjordane Bondelag, fylkesleiar Anders Felde, representantar frå NVE og kommunane på rundturen. Under turen  møtte dei frustrerte bønder som fortvilt etterlyser betre ordningar når skadane etter ekstremvêr skal ryddast opp.

- Det er openbert at regelverket må endrast for å møte framtidige utfordringar, fastslår Hjørnegård.

For historia verkar å gjenta seg frå grend til grend. Grunneigarane opplever at dei på mange område blir overlat til seg sjølve når uvêret er forbi og kvardagen skal takast tilbake. Lista over gjeremål blir lang. Papirmølla endelaus. Det er takstmenn, forsikringsselskap, naturskadeerstatning, flaum- og rassikring, vegar som må byggast opp att, vassforsyning og anna infrastruktur, og innmark som ser ut som månelandskap.

Generalsekretæren er klar på at systemet må ta omsyn til at bøndene er i ein særs vanskeleg situasjon, og at arbeidet med å rydde opp etter naturskadar er krevjande. Dei ulike erstatningsordningane bøndene må forhalda seg til etter naturskadar må ta høgde for at risikoen for ekstremvêr aukar.

- Desse episodane med ekstremvêr kjem raskare og raskare. Me kan ikkje ha det slik det har vore. Me må ruste oss betre mot auka belastning framover, og det må erstatningane bidra til.

 

Frustrasjon, men likevel framtidstru

FRÅ VENSTRE: Andreas Wiese, Sigrid Hjørnegård og Arne Rebni Øvreås. 

 

Med seg i delegasjonen til fylket hadde Hjørnegård også bondelags-jurist Aina Bratlie. For administrasjonen sentralt var det viktig å få høyre om erfaringane bønder har gjort seg i møte med erstatningsapparatet siste tida.

- Me snakka om alt rundt naturskadeordninga. Økonomisk trenge me ei naturskadeordning som i tillegg til å ivareta oppattretting etter ein naturskade, også kan bidra med midlar til å sikre mot at det same skjer igjen. I tillegg høyrde me om dei personlege opplevingane. Me høyrde korleis det påverkar menneska å leve med risikoen til dagleg. Mellom anna i Jølster var ordføraren med å snakka om auka trykk på hjelpeapparatet etter i sommar.  Det gjorde inntrykk. I tillegg til dei konkrete skadane møter me bøndene som har framtidstru. Dei brettar opp ermene og bygger opp att.

Bondelaget sin øvste administrative leiar meiner det er viktig å komme ut og sjå med sjølvsyn korleis bøndene blir råka av ekstremvêr.

- Det er heilt avgjerande for å kunne gjere ein god jobb for norske bønder. Ein får høyre sterke historier. Dei er utsette for opplevingar du nesten ikkje kan sjå føre deg. Men trass påkjenningane dei bær med seg, er det kombinert med ei klokketru på at det er liv laga. Eg skal gjere mitt for at det er mogleg også framover, fastslår Sigrid Hjørnegård.

 

 

 

Ku på beite på Kjerringøy

Kan gi tilliten Mattilsynet trenger

Rapporten om Mattilsynets forvaltningspraksis ble lagt fram i dag. Den befester tillitskrise. Bondelaget har tro på flere av endringsforslagene.

Landbrukspodden om EU-kampen

Landbrukspodden om EU-kampen

Den 28. november markerte vi 25 års-jubileum for EU-avstemninga i 1994. Hvorfor ble EU-kampen så viktig for norsk landbruk, hvordan jobba Bondelaget for gjennomslag og hvorfor gikk det som det gikk?

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Landbrukspodden om Uår

Landbrukspodden om klimatilpasning og filmen Uår

I dokumentarfilmen Uår drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Hvordan tilpasser vi framtidas matproduksjon til et klima i endring?

Regjeringa lar uretten stå

–Det økte erstatningsbeløpet per mink betyr fremdeles ikke full erstatning for alle pelsdyrbøndene som mister livsgrunnlaget sitt, sier Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige og bondelagsleder Lars Petter Bartnes signerer ny samarbeidsavtale.

Ny forsikringsavtale med Gjensidige

Det viktigste for oss har vært å sikre våre medlemmer det beste forsikringstilbudet vi kunne få, og med spesielt gunstige betingelser for ungdom.

Enighet om minst mulig villsvin

- Det er bare ulv som drar flere tilhørere på møter enn villsvin, åpnet Gunnar Gundersen møtet som Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag arrangerte i Askim tirsdag kveld. Overfor nærmere 200 tilhørere berømmet han arrangørene for å rette fokus på grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge før den nasjonale handlingsplanen var presentert.

- Den viktigste årsaken til konflikten

Bondelaget mener at Riksrevisjonen burde sett nærmere på hvorfor Stortingets bestandsmål for rovdyr ikke blir fulgt opp. I dag var det høring på Stortinget.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere