Fylkestinget vil beholde konsesjonsloven
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil beholde konsesjonsloven og boplikten, og mener det er et offentlig ansvar å sikre at arealressursene i landet kan brukes i tråd med samfunnets behov og til det beste for framtidige generasjoner.
Fylkestinget vedtok i sitt siste møte en klar uttalelse der det fraråder at konsesjonsloven og boplikten oppheves. Uttalelsen ble vedtatt med 26 mot 8 stemmer.
Høyre og Frp stemte for et forslag fremmet av Ola Morten Teigen (Frp), om å støtte regjeringas arbeid med å fjerne konsesjonloven og boplikten.
Viktige virkemidler
I vedtaket fastslår fylkestinget at konsesjonsloven og boplikten er to av flere viktige virkemidler for et aktivt og attraktivt landbruk i hele landet. Fylkestinget frarår opphevelse med følgende begrunnelse:
- Det er et offentlig samfunnsansvar å sikre at arealressursene i landet kan benyttes i tråd med samfunnets behov og til det beste for framtidige generasjoner.
- Lokalt eierskap reduseres ved bortfall av boplikten. Dette vil få konsekvenser økonomisk både for kommuner og næringslivet. Bygder og kommuner i hele landet kan få svekket mulighet til å legge til rette for livskraftige lokalsamfunn.
- Dagens regelverk er ikke til hinder for en rasjonell utvikling av norsk landbruk. Forslaget vil legge landbrukseiendommer og lokalsamfunn tilgjengelig for kapitalsterke interesser uavhengig av interesse for matproduksjon. Dette kan medføre økt jordleie og gi økt press på jord- og skogarealer med alternativ bruksverdi, noe som igjen vil kunne føre til redusert matproduksjon.
- Et bortfall av priskontrollen vil være svært uheldig med tanke på blant annet rekruttering til næringen.
Negative konsekvenser
Saksordfører Trine Hallem (Ap) fastslo at avvikling av konsesjonsloven og boplikten vil få store negative konsekvenser for Nord-Trøndelag, med mange familiedrevne gårder.
- Forslaget vil legge landbrukseiendommer tilgjengelig for kapitalsterke interesenter, som uavhengig av interesse for matproduksjon vil kunne kjøpe opp bruk. Det er et samfunnsansvar å sikre at arealressursene brukes til beste for framtidige generasjoner og i tråd med samfunnets behov, sa Hallem.
Ida Stuberg (Sp) sa at konsesjonsloven i over hundre år har vært bærebjelken for å sikre et variert familiedrevet og nasjonalt landbruk i Norge.
- Når regjeringa nå åpner for å vrake konsesjonsloven, åpner det for store endringer på eiersida. Det blir fritt fram for aksjeselskap, sameier, pensjonsfond, matkjeder og andre aktører som er rene kommersielle interesser, sa Stuberg.
"Alltid litt styr"
Nord-Trøndelag har parlamentarisme, der Høyre samarbeider med Arbeiderpartiet og KrF i fylkesrådet. Men i denne saken skilte Høyre lag med sine samarbeidspartier. Fylkesordfører Gunnar Viken (H) argumenterte for et enklere lovverk, og påpekte at det alltid er litt styr når nye lover kommer og gamle skal tas bort.
- Når loven er endret, merkes det knapt, sa Viken, og viste til fjerninga av statens forkjøpsrett som eksempel.
Ola Morten Teigen (Frp) mente dette var en unik mulighet til å forenkle Nord-Trøndelag.
- For Frp er ikke det viktigste å sikre å få opprettholdt bosettinga sånn som i dag, men at gårdsressursene blir tatt i bruk, som for eksempel det enkelte bønder gjør ved å eie to gårder og drive begge, uten å måtte flytte fra heimgården sin, sa Teigen.
Johannes Sandstad (KrF) sa at landbruk er komplisert, og hvis du rører på en ting, får det lett konsekvenser for andre ting. Det gjelder også om konsesjonsloven fjernes, påpekte han.
- Forenkling er bra, men vi må ikke foreta forenklinger på kompliserte områder der vi ikke kjenner konsekvensene av forenklinga, sa Sandstad.
Torfinn Aas (Ap) mente at ingen skulle få lov til å eie jord og matproduksjonsarealer på samme måte som de eier andre kapitalgjenstander eller eiendommer.
- Vi er gitt et forvalteransvar på vegne av fellesskapet. Det bør lovverket avspeile, sa Aas, som selv er bonde.
