Frykter økt smittepress

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Dersom kyllinghusene blir dobbelt så store, kan de bli mer sårbare ved sjukdomsutbrudd.

Landbruks- og matdepartementet vil ha dobbelt så stor produksjon av kylling og kalkun på hver gård. Her er er kyllinghus i Namdalseid, Nord-Trøndelag.

Landbruks- og matdepartementet åpner for at hver bonde kan ha dobbelt så mange kylling og kalkun som i dag. I forslaget til endring av forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen, vil departementet øke konsesjonsgrensen fra 140 000 til 280 000 slaktekylling per år, og fra 30 000 til 60 000 kalkun.

I vårt høringssvar, går Norges Bondelag mot en dobling av hvor stort hver enkelt fjørfebonde kan drive.

- Det er flere årsaker til at Norges Bondelag ønsker å beholde dagens konsesjonsgrenser for kylling og kalkun, og dyrehelse og smittepress er et viktig argument for oss, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.

Ifølge veterinærinstituttet kan smitterisikoen øke med større flokker.

Det er en sammenheng mellom flokkstørrelse og risiko for overlevelse og spredning av smittestoffer. En dobling av konsesjonsgrensene gir grunnlag for svært store flokker og utfordrer risikoen for smittespredning ytterligere.

- Eventuelle utbrudd av sjukdom vil få større konsekvenser, siden det er flere dyr som risikerer å bli smittet. Belastningen dette har på den enkelte fjørfebonde vil også bli større, påpeker Skorge.

LMD åpner for dobbelt så mange kyllinger på hver gård.Norges Bondelag mener også at å åpne for dobbelt så store kyllinghus, strider mot selve målet med loven om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen, som er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent.

Må kjøre langt med møkk

En dobling av konsesjonsgrensene er heller ikke miljømessig forsvarlig. Dagens største kyllingbesetninger krever allerede store jorder å spre møkka fra kyllingene på. For å ha 140 000 dyr, kreves spredeareal på 320 – 400 dekar. En dobling av kyllingkonsesjonen vil også kreve dobbelt så stort spredeareal, inntil 800 dekar.

- Dette betyr at møkka kan måtte fraktes langt av gårde. Det gir en produksjon frikoblet fra ressursene, noe vi mener er svært uheldig, sier Skorge.

Økningen strider også i mot regjeringens vekt på forutsigbarhet for næringsutøvere, i samarbeidsavtalen.

Nesten alle vil beholde dagens grense

En gjennomgang Nationen har hatt av de 17 høringssvarene på endringer i forskriften, viser at det kun er Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) som ønsker en dobling av konsesjonsgrensene velkommen.

- Dette taler for seg. Det er kun statsråden og KLF som vil ha en økning, påpeker Skorge.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere