Flere landbruksrelaterte studier og naturbruksskoler blir stadig mer attraktive blant studenter og ungdom. Dessverre sliter noen av fagmiljøene med å opprettholde dagens utdanningstilbud.

Under gårdagens høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite uttrykte 2. nestleder i Bondelaget, Frøydis Haugen, bekymring for framtida til studier innen landbruk og landbruksteknikk på Blæstad ved Høgskolen Innlandet (HINN).

- Politikernes satsing på bioøkonomi og matproduksjon må følges opp med en tilsvarende satsing på kunnskap. Landbruksutdanninga på Blæstad som er den eneste av sitt slag i Norge, står i fare for å bli lagt ned, flyttet eller endret til noe som er mindre relevant for næringa, sa Haugen.

Studiene på Blæstad er svært populære og hele 75 prosent av studentene har jobb før de er ferdige. De landbruksrelaterte studiene ved HINN utgjør cirka 1% av den totale omsetningen til høgskolen. Likevel har høgskolen store utfordringer med å bære kostnadene ved drift og utvikling av studiene.

- Landbruksnæringa står klare til å ta vår del av ansvaret, men det hjelper ikke dersom driftsøkonomien ved høgskolen ikke bærer. Vi kan ikke risikere å miste dette studiet og ber derfor komiteen om å gjøre en gjennomgang av finansieringskategoriene slik at de i større grad reflekterer kostnadene tilknyttet studier om landbruk og teknologi, sa Haugen.


Kutter tilskuddssatsen for naturbruksskoler

I regjeringas forslag til statsbudsjettet for 2019 kuttes tilskuddssatsen til naturbruksutdanning på frittstående videregående skoler med 9 prosent.

- Fire av de fem siste årene er denne satsen satt ned. I samme periode har kostnadene økt med 15 prosent. Hvert femte elev ved vg1 Naturbruk går på en frittstående skole. En slik sultefôring av dette utdanningstilbudet som vi nå er vitne til får betydelige konsekvenser, sa Haugen.

Tilskuddssatsene regnes ut på bakgrunn av KOSTRA-tall, og nedgangen i tilskuddet til de frittstående skolene kommer primært av beregningstekniske årsaker. Regjeringa varsler derfor en gjennomgang av tilskuddsmodellen for å forhindre slike store utslag i fremtiden. Haugen støtter gjennomgangen, men frykter at den kommer for sent for flere av skolene.

- Neste års kutt vil for mange naturbruksskoler oppleves som dramatisk. Vi ber derfor komiteen om å videreføre fjorårets sats eller at et gjennomsnitt av satsene for de tre siste år legges til grunn som beregningsgrunnlag frem til man har funnet en ny måte å beregne tilskuddssatsene på, sa Haugen.