Frisk landbruksduell

Økt matproduksjon, mattrygghet og behov for endringer i norsk landbruk var tema for debatten mellom landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

De to var sterkt uenige om hvem som er ryggraden i norsk landbruk. På spørsmål fra debattleder Øystein Syrstad om hun betraktet Bondelaget som museumsvoktere, ramset hun opp endringer Bondelaget har vært i mot opp gjennom historien.

- Det er litt konservativt og lite framtidsretta, sa Listhaug, som påpekte at hun i jordbruksoppgjøret sørget for at de som produserer mye mat, skal få bedre betalt.

- Hvis vi skal få neste generasjon på disse gårdene, som er ryggrada i norsk landbruk, til å ta over, må de tjene penger, sa Listhaug, som hadde møtt mange bønder som var glade for økningene i husdyrtilskuddene.

- Vil gi økt matproduksjon

- Hvordan er det å være hærfører for en hær som ikke vet sitt eget beste? spurte Syrstad.
- Jeg er helt sikker på at den veien vi går, vil føre til økt norsk matproduksjon. Jeg ser ingen andre mulihgeter enn å sørge for at de som produserer mest mat, får bedre betalt, sa Listhaug.

Lars Petter Bartnes ba publikum merke seg at statsråden sa at de store brukene er ryggraden i norsk landbruk, og at hun er helt sikker på at vi kommer til å produsere mer mat.

- Jeg er litt usikker på om ryggraden ligger i de store brukene. 25 prosent av lammekjøttet kommer fra bruk med under 50 vinterfôra sauer. Hvor ligger ryggrada her?

Bartnes var også usikker på om redusert tollvern var vegen å gå for å øke rekrutteringa til de store brukene. For det er de store som er mest avhengig av tollvernet, påpekte han.

God dyrehelse

Landbruks- og matministeren mente det ikke var hold i å hevde at stordrift sto i kontrast til å beholde Norges konkurransefortrinn; dyrehelse, plantehelse og dyrevelferd. Disse beskrev hun som den beste i Europa og sannsynligvis i verden.

- Tines statistikk viser at sykdom og bruk av antibiotika er mindre per ku i større besetninger enn i små. Nå må dere begynne å dokumentere hvor dere har fakta fra? sa Listhaug.

- Vi har ikke sagt at det er økt risiko synonymt med større besetninger, sa Bartnes, som mente eksemplene statsråden bruker i beste fall er et bilde.

For når statsråden snakker om små og store bruk i Norge, er det bruk med henholdsvis 20 og 50 kyr. Men i Europa er det snakk om 500-600 kyr på store bruk.

- Den heldige situasjonen vi har i Norge, er bygd opp over en årrekke av ansvarlige myndigheter, gode veterinærer og flinke bønder. Det har vært et handlingsrom for å utvikle dette, sa Bartnes.

Begrenset import av levende dyr og tollvern har vært viktig i så måte, og bondelagslederen var redd tilpasning av norsk landbruk til økonomien i Europa, ikke vil være framtidsretta.

Listhaug sa at det fortsatt skal være strenge regler for innførsel av dyr, men at det er tillatt import av blant annet noen pæretre og andre planter, i tråd med ønske fra næringa.

I lomma på matbaronene?

Sylvi Listhaug har de siste dagene angrepet matkjedene for høye priser på tollfrie importvarer, og hun savnet støtte fra Bondelaget.

- Hvor er Norges Bondelag? Er dere i lomma på matbaronene? spurte Listhaug.

- Jeg er ikke i lomma på noen kjede. Makta som kjedene har i forhold til prisfordeling mellom meg og kassapparatet, er i største laget. Men loven ligger klar, det er bare å signere, svarte Lars Petter Bartnes.

Listhaug sa at tiltakene fra matkjedeutvalget ikke er nok for å gjøre noe med konkurransen, og at hun ser på flere tiltak.

Kritiserte talerstol til Johannson

Hun var sterkt kritisk til at bøndene lot Torbjørn Johannson i Norgesgruppen få tale under demonstrasjonen foran Stortinget etter bruddet i jordbruksforhandlingene.

- Der sto Torbjørn Johannson på talerstolen foran bøndene og fikk full applaus. En mann som har tjent flere ti-talls milliarder kroner gjennom Norgesgruppen, Asko og andre ting, som har tjent seg rik på norske bønder. Jeg ble overrasket over at dere følte dere bekvem med å dele talerstol med den mannen og attpåtil applaudere han, sa Listhaug.

Ny jordvernstrategi

For å øke matproduksjonen, ønsker landbruks- og matministeren både mer intensiv bruk av dagens areal og åpne for mer nydyrking. Bondelagslederen mener ministeren har et potensial til å utvikle en bedre politikk.

- Vi skal lage en ny jordvernstrategi. Folk ønsker i større grad å bo i byene. Rundt byene ligger den beste matjorda. Vi må legge til rette for boliger og næringsbygg. Denne regjeringa skal ha en utbygging av veg og infrastruktur som overgår de satsinger som har vært tidligere. Det viktige er å finne den rette balansegangen. Vi kan ikke stoppe all utbygging i samfunnet, sa Listhaug.

- Jeg har aldri sagt vi skal stoppe all utbygging. Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig, men byene kan vokse i høyden, utover i fjellet og skogen, ikke nødvendigvis på den matjorda våre barn skal leve av i framtida, sa Bartnes.

- Hva er en rimelig sjølforsyningsgrad etter at du har sittet fire år i regjering? spurte debattleder Øystein Syrstad.
- Jeg har ikke tenkt å gi noe tall på det. Men vi ønsker den skal gå opp. Jeg håper og tror vi skal produsere mer mat i Norge. Kornhøsten blir fantastisk, og det vil påvirke sjølforsyningsgraden i år.

I sin oppsummering sa Bartnes at han og statsråden begge ønsker å utvikle norsk matproduksjon.

- Men jeg håper vi blir mer enige om virkemidlene, og jeg inviterer ministeren til å høre mer på representantene for næringa, sa Bartnes.