Bjørn Gimming fremhevet mulighetene som ligger i den norske landbruksmodellen i sitt høringsinnspill til ny NOU om det norske matsystemet. Samtidig må ordningene og inntektene til bonden styrkes, vi må ta i bruk ny teknologi og kunnskap og bondens posisjon i markedet må trygges gjennom tollvern og bedre regulering av dagligvaremarkedet.

Som en del av behandlingen av stortingsmeldingen om økt sjølforsyning ba Stortinget regjeringen om å starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Matsystemutvalget ble nedsatt av regjeringen 7. februar og har deltakere fra akademia og offentlig forvaltning. Leder for utvalget er Bent Høie.

Muligheter i den norske modellen

20. mai hadde utvalget høring i Oslo, og der deltok også Norges Bondelags leder Bjørn Gimming. Deltakerne var bedt om å svare på hva de ser på som de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene med det norske matsystemet og tre til fem tiltak for å styrke bærekraften i fremtidens matsystem.

Norges Bondelag har sendt skriftlig innspill som du kan lese her.

Bjørn Gimming pekte på at den norske landbruksmodellen gir unike muligheter for det norske matsystemet: –  Norges Bondelag er en integrert del av matsystemet gjennom hovedavtalen for jordbruket, som gir oss forhandlingsrett med staten i de årlige jordbruksforhandlingene. Dette er en del av fundamentet for landbrukspolitikken sammen med tollvernet, de samvirkebaserte markedsordningene og det juridiske rammeverket. 

Den muligheten dette gir bonden gjennom samarbeid, som også er del av bærekraftsmålene, og medbestemmelse, er ganske unik: –  Når bønder med skoene på får mulighet til å påvirke landbrukspolitikken og innretningen på nye krav og tiltak, tar vi og på oss ansvaret for å gjennomføre dem på en god måte. Det er viktig for matsystemet at politiske initiativ forankres i hele verdikjeden om effekten skal være god, sa Gimming.

Markedsmessige, klimatiske og politiske utfordringer

Gimming pekte også på utfordringene som ligger for bonden både i markedet, endret klima og politisk. –  Bonden har en utsatt posisjon i verdikjeden, med flere eksterne faktorer tett på seg, som vanskelig lar seg kontrollere. Fremover ser vi særlig en økt klimarisiko og markedsrisiko som store utfordringer for bonden.

Et mer ustabilt vær og klima gjør også bonden sin jobb mer utfordrende, eksempelvis gjennom ekstremværhendelser som tørkesommeren i 2018 og «Hans i 2023». Gimming framhevet samtidig at landbruket tar ansvar for å redusere klimautslippene i næringa: –  Landbruket tar ansvar i klimakampen og har som eneste næring inngått en forpliktende klimaavtale med staten. Jordbruksforhandlingene er et viktig verktøy for å finansiere en god omstilling av norsk landbruk, sa Gimming. Han pekte også på utfordringene som ligger i å ha tre dagligvarekjeder som spiser seg stadig bakover i verdikjeden for mat, og hvor viktig samvirkebedriftene er for stabil forsyning og pris i butikk.

Styrke dagens ordninger og inntekta til bonden

For å bedre dagens norske matsystem pekte Gimming på betydningen av å styrke eksisterende ordninger og inntekta til bonden. –  Lønnsomhet er det viktigste verktøyet for å forme framtidens matsystem, sa Gimming. Han pekte også på mulighetene som ligger i å ta i bruk ny kunnskap og teknologi gjennom rådgivningsapparatet, styrke tollvernet og regulere dagligvaremarkedet. –  Bondens markedsadgang må sikres gjennom en fortsatt samvirkebasert markedsregulering, et tollvern som beskytter norsk produksjon og en bedre regulert dagligvarekjede, avslutta Gimming. 

Det vil bli regionale høringer i Tromsø (18. september), Rogaland (13. november), Innlandet (22. januar 2026) og Trøndelag (10. februar). Fristen for skriftlige innspill er 1. oktober. Utvalget skal levere sin NOU 1. november 2026.