Fredsprisen til FNs matvareprogram i dag
Denne uka feirer vi tildelingen av fredsprisen til WFP. - En anerkjennelse av at mat er sentralt for å bygge fred.
I dag mottar FNs matvareprogram WFP Nobels fredspris. De får prisen for sin innsats både for å bekjempe sult, bedre forholdene for fred i konfliktområder og hindre at mat blir brukt som våpen i krig og konflikt. Det er gledelig og vel fortjent, mener Bondelaget.
- Dette er en anerkjennelse av at mat er helt sentralt ikke bare for å bekjempe sult, men også for å bygge fred, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Bondelaget feirer fredsprisen denne uka. I kveld er vi med på lysmarkering (tidligere fakkeltoget) som hedrer fredsprisvinneren. Selv om prisvinnerne er i Roma og ikke i Oslo, går lyslenka gjennom Oslos gater til Eidsvolls plass. Vi hedrer fredsprisvinneren, og markerer at vi står sammen om å nå FNs bærekraftsmål i 2030.
Alle kan bli med på lyslenke-arrangementet der de bor, ved å tenne et lys å dele bildene med #lysmarkering2020
Det er Norges Fredsråd og FN-Sambandet som står bak arrangementet, sammen med en rekke andre organisasjoner. Mer informasjon om lysmarkeringen.
Familielandbruket – veien til fred?
Sammen med Utviklingsfondet, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag hadde vi tirsdag et webinar med familielandbruk som tema. Tilgang til nok mat forebygger konflikt og sikrer fred – men hva skal til for å sikre tilgang til mat for mennesker i alle land? Kan familielandbruket være løsningen? Hvilke paralleller kan vi trekke mellom matsikkerheten i Norge og matsikkerhet i land i sør? Dette var spørsmål som ble stilt i webinaret.
Carin Smaller ved International Institute of Sustainable Development (IISD) presenterte Ceres 2030-rapporten. Åslaug Haga, som er visepresident i FNs jordbruksfond (IFAD) snakket om hvordan vi kan utløse familielandbrukets store potensial til å produsere nok næringsrik mat, samt forebygge sult, fattigdom og konflikt i verden.
– Sult og fattigdom er økende i en verden der det er mer enn nok mat. Klimaendringer er også en driver for migrasjon og sult og fattigdom, så Parisavtalen må gjennomføres, sa Ålsaug Haga, og poengterte at vi må produsere mer næringsrik mat, og da må matsystemene endres.
– Vi greier ikke å omdanne matsystemene i mer bærekraftig retning uten å satse på familielandbruket. Mange av verdens småbønder lever i fattigdom. Ved å satse på familielandbruket vil vi løfte mange ut av fattigdom. Vi trenger å minne beslutningstakere på hva verdensbanken sier, at investering i landbruket er tre ganger mer effektivt enn å investere i andre sektorer, for å redusere fattigdom, sa Haga.
Mens familielandbruk og bedre agronomi kan være en vei ut av fattigdommen i fattige land, gikk på mange måter Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand den andre veien, da de gikk fra trygge jobber i Oslo til å ta over gård i Steigen, Nordland. – Det var ingen selvfølge at vi skulle bli bønder, sier Henning. I november ble de kåret til "årets unge bonde".
– Det å kunne ta over gården på odel, og dermed få 25 % rabatt i kjøpsprisen, gjorde sitt, sier Henning og peker på Odelsloven som en ivaretaker av familielandbruket.
– Å ha forankring i lokalmiljøet er viktig. Viktig at bygda vi kom til var aktiv, med inspirerende folk. Bygda tilbyr noe unikt.
Henning og Dina har snudd matsvinn av småpoteter til sitt prosjekt. – Vi reagerte på at en god del av potetene ikke ble brukt, sier Dina, og forteller at de minste og største potetene ble sortert ut på grunn av ukurant størrelse. Med støtte fra Innovasjon Norge har de nå lansert egne små delikatessepoteter.
