Etter at Venstre den 8. juni brøt forhandlingene med KrF, AP, SP og SV om jordbruksavtalen for 2018, og fremma sitt eget forslag, har det versert en del påstander om de ulike forslagene til avtalene. Her forsøker vi å rydde opp.

Hvem følger inntektsmålet?

Da Venstre brøt forhandlingene med de andre partiene torsdag, begrunna de det med at ramma på avtalen var for høy. Ramma på avtalen de fire andre partiene presenterte søndag, er på 790 millioner kroner, mens Venstre presenterte en avtale på 625 millioner kroner.

25. april i år vedtok Stortinget ei ny jordbruksmelding, der partiene, inkludert Venstre slår fast at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal reduseres. Dersom man skal greie å tette inntektsgapet, må landbruket få minst det samme som andre grupper, det vil si 16.700 kroner i inntektsmuligheter per årsverk for 2018. Det krever en avtale med ei ramme på minimum 790 millioner kroner.

Venstre og regjeringa gir landbruket ei lavere inntektsutvikling enn andre grupper og bidrar til å øke inntektsgapet. Det er et brudd med inntektsmålet Venstre var med på å vedta.

Bryter landbruket moderasjonslinja i lønnsoppgjøret?

- Jordbruket viser lite forståing for, og ingen vilje til å finne løysingar innanfor moderasjonslina som preger lønnsoppgjera, sa landbruksminister Jon Georg Dale da jordbruket brøt årets jordbruksforhandlinger, og brukte «butikkmedarbeidaren, hjelpepleiaren,  rørleggaren, eller andre som driv eiga verksemd» som eksempel på grupper som henger etter.

Ragnhild Leid, leder i Norges nest største arbeidstakerorganisasjon, Unio reagerer i Nationen sterkt på at landbruksministeren bruker andre lavtlønte grupper som hinder for at bonden skal få høyere inntektsmuligheter.

Hvordan påvirker jordbruksavtalen matvareprisene?

- Dette forslaget ville ha medført høyere matvarepriser, sa Venstres André Skjelstad til nrk.no da Venstre brøt forhandlingene om en avtale på 790 millioner kroner.

Økninga i matvarepriser er minimal. Det som bidrar til økte matvarepriser, er dersom målprisen, altså prisen bonden får for råvaren, øker. Norges Bondelag har regna på at en økning i målprisen på 150 millioner kroner, ville gitt kosta norske innbyggere 26 kroner årlig i økte matvareutgifter. AP, SP, SV og KrF foreslår målprisøkning på 195 millioner kroner, noe som ville gitt en økning på cirka 10 kr til per år.

Hvem satser på de små og mellomstore bruka?

– Vår prioritet er de små- og mellomstore brukene. Det forslaget som lå på bordet var en sentralisering av jordbruket. Senterpartiet må svare for om det var tilsiktet eller ei, men jeg tror det var tilsiktet, sa Andre Skjelstad til nrk.no torsdag.

Det stemmer at Venstre har lagt inn ei større satsing på små og mellomstore bruk i sitt forslag, sammenlikna med regjeringas tilbud. Men forslaget fra Venstre innebærer økt inntektsgap i kroner mellom jordbruket og andre grupper. Det betyr at Stortingets føringer om reduksjon av inntektsgapet ikke følges opp. En lavere ramme gir mindre mulighet for å følge opp satsingen på små og mellomstore bruk over hele landet. Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå dette målet.

I forslaget fra SP, AP, SV og KrF ligger det inne ei kraftig styrking av de små og mellomstore brukene gjennom økte driftstilskudd. Dette forslaget har større muligheter til å styrke mangfoldet gjennom ei ramme som er 165 mill høyrere.

Hvem satser på Vestlandsbonden?

- Dette forslaget ville ha medført (…) dårligere vilkår for landbruket på Vestlandet, fjellbygder og i Nord-Norge, sa André Skjelstad til nrk.no, og viser til avtalen fra AP, SP, SV og KrF. I næringskomiteens innstilling til jordbruksavtale påpeiker Venstre at kanaliseringspolitikken med utstrakt beitebruk og dyrehold i distrikts-Norge skal forsterkes. I avtalen mellom de fire partiene ligger det inne ei særlig satsing på melkebrukene på Vestlandet.

Hvilken avtale gir mest omfordeling?

Omfordelingsforslagene i regjeringas tilbud var uheldige. Det var lagt opp til store omfordelinger mellom produsenter og landsdeler. Regjeringa foreslo å avvikle det generelle beitetilskuddet til sau, kyr og storfe, og fjerne tilskudda til beiting på arealene som ligger nærmest fjøset, altså innmarksbeitet. Det gir store økonomiske tap, særlig for melkeprodusenter som er avhengig av at kyrne beiter i nærheten av fjøset, uten muligheter til å utnytte utmarka.

Venstre holder fast på de fleste av forslagene, med unntak av å fjerne beitetilskudd for innmark. De fire andre partiene foreslår å reversere regjeringas kutt til beitetilskudd og samtidig styrke utmarksbeite.

Når vil jordbruksavtalen bli vedtatt?

Jordbruksavtalen det forhandles om nå, er jordbruksavtalen som skal gjelde fra 1. januar 2018. Men målprisene som fastsettes i jordbruksavtalen, gjelder allerede fra 1. juli i år. Den delen av jordbruksavtalen som omhandler målpris må derfor fastsettes så snart som mulig.

Jordbruksavtalen skal i utgangspunktet vedtas fredag 16. juni, men det er varsla at saka vil bli sendt tilbake til partene for videre forhandlinger. Dette har aldri skjedd før, og det er derfor vanskelig å vite hvordan framdriften videre blir. Det er mulig at et endelig oppgjør ikke vil bli sendt til Stortinget på nytt.

Hva kommer forhandlingene til å handle om?

Norges Bondelag har vært i forhandlinger, vi har brutt forhandlingene og det er ikke snakk om reelle forhandlinger mellom staten og jordbruket. I jordbruksforhandlingene forhandles det både om ramme, budsjettoverføringer og fordeling av disse, og målpris. Når Stortinget har avklart både ramme, målpriser og grunnlag for kraftfôrprisen før de såkalte forhandlingene starter, erhandlingsrommet  lite. Det er mer snakk om drøftelser av fordeling av rammen enn forhandlinger.

Kan Norges Bondelag (faglagene) bryte igjen?

Å sende jordbruksavtalen tilbake til partene for videre forhandlinger etter at jordbruket har brutt, har ikke blitt gjort før. Det finnes heller ikke noen regler for hvordan disse såkalte forhandlingene eller drøftingene skal foregå. Før Norges Bondelag eventuelt går til forhandlingsbordet, må premissene klargjøres.