Forventer stortingsflertall for jordbruksavtalen
Av hensyn til bondens forutsigbarhet og trygghet, og for å sikre landets matsikkerhet i en historisk krevende tid, forventer Norges Bondelag at Stortinget vedtar årets jordbruksavtale.
Næringskomiteen har avgitt sin innstilling til jordbruksavtalen. Det er kun Ap og Sp som stiller seg bak avtalen, og innstillinga inneholder mange mindretallsforslag til justeringer fra de andre partiene.
– Hensikten til avtalen er å gi forutsigbarhet og trygghet til bonden. Det er viktig at behandlingen av årets oppgjør ikke blir preget av politiske markeringer med motsatt effekt, som skaper ytterligere usikkerhet for bonden.
Det sier Bjørn Gimming, som er leder av Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsutvalg.
– Jeg vil minne om at denne avtalen kommer i en historisk tid. Vi har aldri hatt slike kostnader i næringa som vi har nå, og det kommer oppå en tøff økonomisk situasjon. Avtalen kompenserer kostnader, har midlertidige løsninger som er tilpasset den ekstraordinære situasjonen, og er et første svært viktig steg for å tette inntektsgapet.
– Det var helt avgjørende å gi et tydelig signal til bonden om å fortsette. Det oppfatter vi også at Stortinget støtter. Av hensyn til bondens forutsigbarhet og landets matsikkerhet forventer vi at Stortinget vedtar årets jordbruksavtale neste uke, sier han.
- Hør Landbrukspodden sin episode om saken nederst i saken
Ny retning for norsk landbruk
I mange av merknadene fra partiene SV, MDG, Venstre og Rødt etterspørres en ny retning for landbruket.
– Vi har klare mål for utviklinga av landbruket framover, som ivaretar bruk over hele landet og som bidrar til bærekraftig produksjon, økt norskandel og selvforsyning. Det er ingen tvil om at det blir en viktig jobb framover å få til denne snuoperasjonen, sier Gimming.
En jordbruksavtale skal sørge for et aktivt landbruk som tar i bruk hele landet, ulike bruksstørrelser, bærekraftig produksjon, beredskap og høyere selvforsyning, slik Stortinget har bedt om
Høyre skeptisk til inntektsmuligheter i markedet
I innstillinga trekker komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fram at bondens inntekter i størst mulig grad skal hentes fra markedet. I samme innstilling mener imidlertid samme partier at det vil være riktig å utsette økningen i matvareprisene i inneværende år. Dette vil i praksis innebære å fjerne de fremforhandlede målprisøkningene som utgjør årets inntektsmuligheter i markedet for mange bønder.
Dette vil spare en families kostnader til mat for rundt 700 kroner i året, ifølge innstillinga.
– I år er ikke året å gi bøndene en ekstraordinær stor lønnsøkning som vanlig folk må betale gjennom dyrere mat i butikken, begrunner nestleder i Høyre, Tina Bru, overfor NRK.
Gimming reagerer på utspillet. Han peker på at den tøffe inntektssituasjonen i landbruket kommer etter åtte år med Høyre-styre.
– Mens vi opplever en kostnadsvekst uten sidestykke med sterkt økte matpriser internasjonalt, mange bønder teller på knappene om de vil fortsette og de fleste virkelig har fått øynene opp for betydningen av matsikkerhet, da mener Høyre at det ikke er behov for inntektsvekst til bonden. Er Høyre opptatt av matberedskap i det hele tatt, spør han.
I innstillinga hevdes det at det ikke er noen garanti for at prisøkninger på mat vil komme bøndene til gode. Dersom Høyre gjør alvor av utspillet om å fjerne målprisøkningene, fjernes imidlertid et viktig grep for å sikre dette.
– Målprisøkningene som er fremforhandlet i avtalen er garantert å komme bonden til gode. Det er hele hensikten med målpriser, sier Gimming og forklarer videre:
– Jordbruksforhandlingene med budsjettstøtte beskytter forbrukerne mot store prissvingninger og innebærer at matprisene øker mye mindre enn i andre land. Men noe av den enorme kostnadsveksten må også tas ut i økte matpriser. Om Høyre vil forebygge høye matpriser bør de passe på at kjedene ikke tar ut mer prisøkninger enn det de skal, på grunnlag av avtalen.
FrP vil avvikle jordbruksforhandlingene
Fremskrittspartiet vil på sin side avvikle hele jordbruksoppgjøret.
– En jordbruksavtale skal sørge for et aktivt landbruk som tar i bruk hele landet, ulike bruksstørrelser, bærekraftig produksjon, beredskap og høyere selvforsyning, slik Stortinget har bedt om. Dette forslaget tyder på at Fremskrittspartiet ikke ser noe særlig verdi i noe av dette, kommenterer Gimming.
Hele Stortinget skal behandle jordbruksavtalen onsdag 15. juni
Landbrukspodden har pratet med Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag: