Forventer kraftig inntektsnedgang for bonden

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

Lars Petter Bartnes og Leif Forsell

Den norske bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016 til 2018. Det viser ferske tall fra Budsjettnemda for jordbruket. – Alvorlig for framtida til norsk matproduksjon og et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, mener Bondelaget.

Tallene fra Budsjettnemda for jordbruket viser inntektsutviklingen i næringa som skal legges til grunn for hvert års jordbruksoppgjør. For inntektstall, se Totalkalkylen, tabell 1.3 Resultater etter normaliserte regnskaper.

Den ferske prognosen fra Budsjettnemda viser at bonden kan forvente en samlet inntektsnedgang på 14 500 kr per årsverk fra 2016 til 2018. Slår prognosen til vil inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet øke med over 40 000 kr per årsverk i samme periode.

- Prognosene er svært alvorlige. Inntektene til bonden går ned, mens resten av samfunnet drar fra. Det gir et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

- Framtida til norsk landbruk avhenger av at unge bønder tørr å satse på trygg og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Det lykkes vi ikke med dersom inntektene til bonden sakker akterut.

Den forventa inntektsnedgangen for bonden skyldes særlig en stor kostnadsøkning for drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôr, ingen volumvekst i norsk matproduksjonen, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av.

 

Fortsatt lavt inntektsnivå for de minste melkebrukene

Gjennom et representativt utvalg av gårdsbruk i Norge viser Budsjettnemda for jordbruket hvordan inntektsutviklingen fra 2016 til 2018 varierer mellom produksjoner, landsdeler og bruksstørrelse.

- Inntektsnivået for de minste melkebrukene er fortsatt langt lavere enn for større melkebruk. Men det er positivt at prognosene viser at en svak inntektsvekst for denne gruppen, sier Bartnes.  

Innenfor melkeproduksjonen ser vi at de mellomstore og store gårdsbrukene i alle landsdeler må forvente inntektsnedgang fra 2016 til 2018, legger Bartnes til.
 

Kraftig nedgang for svin og fjørfe - lavt inntektsnivå for kornbonden

Referansebrukene for fjørfe og for svinehold kombinert med kornproduksjon viser en svært negativ forventet inntektsutvikling, med nedgang på over 150 000 kr per årsverk fra 2016 til 2018.

- Dette skyldes i hovedsak at gårdbrukere som produserer svin og kylling rammes særlig hardt av høyere kostnader grunnet økt kraftfôrpris, sier Bartnes.

Tallgrunnlaget fra Budsjettnemda viser også et gjennomgående lavt inntektsnivå for kornbonden.

- Det lave inntektsnivået for kornbonden bidrar til at kornarealet i Norge er på vei ned. Dette er alvorlig for norsk selvforsyning og blir et av flere viktige tema i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.
 

Langt større inntektsnedgang enn forventet

Prognosen for inntektsutvikling i 2018 er 20 000 kr svakere enn det som ble lagt til grunn ved jordbruksoppgjøret i fjor. Da la man til grunn en inntektsvekst for jordbruket på 12 500 kr per årsverk i 2018. Budsjettnemdas ferske prognose viser imidlertid en inntektsnedgang for jordbruket på 8000 kr per årsverk i inneværende år. Dette skyldes særlig en stor kostnadsøkning for drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôr, ingen volumvekst i norsk matproduksjonen, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av.
 

Bakgrunn

  • Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) utarbeider årlig grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene. Nemda har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av jordbrukets økonomiske stilling, først og fremst til bruk under de årlige jordbruksoppgjørene.
     
  • BJF legger fram Totalkalkylen som er et totalregnskap og budsjett for jordbruket i Norge. I tillegg legger de fram en oversikt over utviklingen for utvalgte referansebruk, som består av regnskapsresultater for et utvalg av bruk i ulike områder, driftsform og størrelse i Norge.
     
  • Jordbruksforhandlingene mellom jordbrukets faglag (Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag) og staten starter med overlevering av jordbrukets krav 26. april. Forhandlingene skal være ferdige innen 17. mai.

 

 

Landbrukets klimaplan

Her har vi samlet alle våre saker om Landbrukets klimaplan. Følg med for praktiske eksempler og oppdateringer.

Lars Petter Bartnes på representantskapsmøte

Ønsker forenklede forhandlinger

Etter dagens møte i representantskapet i Norges Bondelag, er målet å gjennomføre jordbruksforhandlinger i vår for å få på plass rammene for matproduksjonen framover.

I dag blir landbrukets klimaplan overlevert

Landbrukets klimaplan er oppe til vedtak i et samlet landbruk i dag, og deretter overrakt i et videomøte mellom statsrådene Bollestad og Rotevatn i regjeringskvartalet, og bondelagsleder Lars Petter Bartnes fra Trøndelag.

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
april

Kornkonferansen 2021

Oslo Kongressenter, Youngs gate 21, Oslo
Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere