Forurenser må betale - ikke grunneier

Av Ove Magne Ribsskog,
  • Tips en venn om denne siden

Myndighetene må stille krav til virksomheter om garanti for kostnadene til opprydding av eventuell forurensning, mener Norges Bondelag.

Amund Grindalen anker til Høyesterett for å slippe å betale for festers forurensning. (Foto: Anita Høiby Gotehus, Østlendingen)
Det er med bakgrunn i den såkalte Grindalen-saken fra Elverum og en høring om et nytt EU-direktiv at Bondelaget fremmer denne saken overfor Miljøverndepartementet.

Amund Grindalen ble i to rettsinstanser dømt til å betale 2,3 millioner kroner for oppryddning av ei bortfestet tomt som ble forurenset fra 1960 til begynnelsen av 1980-tallet. I perioden drev Elverum Treimpregnering AS lovlig impregnering av jernbanesviller og telefonstolper på tomta. Grunnen ble forurenset av kreosot, og i 2004 vedtok Statens forurensningstilsyn at tomta skulle ryddes og renses. Deler av regninga på 15 millioner kroner ble sendt grunneieren.

- Ingen har gjort noe galt, og bruk av kreosot var lovlig den gang. Det er faktisk den norske stat som har hatt fordel av virksomheten, ved at de fikk impregnerte jernbanesviller til jernbanen og telefonstolper til Televerket, sier Amund Grindalen.

Anker til Høyesterett
Han har nå anket dommen i lagmannsretten inn for Høyesterett. Grindalens prosessfullmektig, advokat Magnus Dæhlin i Advokatfirmaet Lund & Co, begrunner anken med den bygger på feil rettsanvendelse, ved at Grindalen ikke kan anses ansvarlig for forurensningen.

- Vi må forhindre at flere av våre medlemmer havner i samme situasjon som Grindalen, sier Ole Jacob Helmen i Bondelaget.- Dommen fraviker prinsippet om at forurenser skal gjøre opp for seg, sier Amund Grindalen, som ikke en gang var født da virksomheten ble startet på tomta. Han overtok eiendommen i 1992 på odel fra sin far, og fikk først vite om forurensningen i 2002.

Fagsjef og advokat Ole Jacob Helmen i Norges Bondelag sier det er helt urimelig at grunneier skal betale for en annens forurensning.

- Hvis forurenser ikke har penger, skal det ikke være lett å hoppe over på grunneier, sier Helmen.

Krever lovendring
Bondelaget mener derfor at det i forbindelse med gjennomføringen av EU-direktivet om miljøansvar, tas inn i forurensningsloven et krav om at virksomheter skal garantere for kostnader til opprydding av eventuell forurensning.

- Det er ikke nok med et "kan" i loven, det må være et lovmessig krav om en slik garanti. Det er helt urimelig at myndighetene ikke stiller vilkår slik at grunneiere slipper å havne i en slik situasjon som Amund Grindalen har havnet i, sier Helmen.

Amund Grindalen er helt enig i kravet fra Bondelaget om lovendring. - Det blir helt feil når den norske stat kan finne noen med noe av verdi, og så la dem betale. Det fraviker prinsippet om at forurenser skal betale, sier han.

- Slik loven er i dag, tør ingen grunneiere leie bort areal til virksomheter som kan være potensielle forurensere i framtida, sier Ole Jacob Helmen.

Temasider
Kontaktperson: Ole Jacob Helmen

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere