Fortsatt minst antibiotikaresistens i Europa

Av Anne C. Wangberg,
  • Tips en venn om denne siden

Illustrasjonsfoto: slakteklar kylling

Norge er fortsatt best i Europa når det gjelder lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Det viser årets resistensrapport fra Veterinærinstituttet, NORM-VET.

Dette er NORM-VET
NORM-VET ble etablert i 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens og koordineres av Veterinærinstituttet. Siden 2014 har NORM-VET fulgt anbefalingene for overvåking nedsatt i «Commission implementing decision of 12. Nov 2013 on the monitoring and reporting of antimicrobial resistance in zoonotic and commensal bacteria" (2013/652/EU). I tillegg overvåkes bakterier og resistensformer ut i fra nasjonale behov.

-Dette er både bra og svært gledelig, og viser at godt arbeid lønner seg. Dette er resultatet av systematisk jobbing over tid, og viser at god samhandling mellom næring og myndigheter både hjelper og er viktig for å lykkes, sier Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag.

Rapport gir en årlig status for antibiotikaresistens hos dyr, i mat og i fôr. 17 årlige utgivelser av resistensrapporten viser en generell utvikling med stadig lavere forekomst av resistens, men med variasjoner mellom dyrearter og fra år til år.  

Unik posisjon

Sammenlignet med mange andre land er Norge i en unik posisjon med lave forekomster av resistente bakterier hos dyr, i mat og i fôr. Kun en tiendedel av all antibiotika i Norge går til dyr.

–Forbruket av antibiotika til dyr i Norge er svært lavt sammenlignet med mange andre land. Da bruk av antibiotika er den viktigste driveren for utvikling av antibiotikaresistens, er det viktig å bevare denne situasjonen. I Norge brukes det i hovedsak smalspektrede penicillinpreparater som trigger resistens i mindre grad enn bredspektrede preparater, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.

Spesielt kraftig har nedgangen i antibiotikaresistente bakterier av typen ESBL i norsk kylling vært. I 2014 fant veterinærinsituttet ESBL-bakterier i cirka 30–35 prosent av norsk kylling og kyllingfileter. I år er tallet på bare ti prosent, ifølge VG.

I 2016 ble fjørfenæringens utfasing av narasin i fôr fullført. Data fra Veterinært legemiddelregister tyder ikke på at dette har ført til økt bruk av antibiotika til behandling.

Undersøkte ost

For første gang ble forekomsten av antibiotikaresistens i ost undersøkt. 125 norskproduserte og 54 importerte oster, både pasteuriserte og upasteuriserte, ble undersøkt. Det ble påvist lite resistente bakterier fra produktene sett under ett, men de aller fleste produktene hvor det ble påvist resistente bakterier var upasteuriserte. Det var mer resistente bakteriene i prøver fra importert enn norskprodusert ost.

Resistens i importert mat og dyrefôr

Som en del av overvåkningsprogrammet ble det i 2016 for første gang oppdaget kolistinresistens i mat og fôr. Kolistin er definert som et kritisk viktig antibiotikum innen humanmedisinen. De to påviste funnene var fra scampi importert fra Bangladesh og fra hundemat importert fra Storbritannia. Veterinærinsituttete konkluderer med at vi er  sårbare for introduksjon av resistens via import av mat og dyrefôr.

-Skal vi opprettholde denne situasjonen fremover, trenger vi fortsatt politikerne hjelp. Da må vi ha et bevisst forhold til hva som tillates importeres til Norge, sier Birte Usland i Bondelaget.

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere