Dette er NORM-VET
NORM-VET ble etablert i 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens og koordineres av Veterinærinstituttet. Siden 2014 har NORM-VET fulgt anbefalingene for overvåking nedsatt i «Commission implementing decision of 12. Nov 2013 on the monitoring and reporting of antimicrobial resistance in zoonotic and commensal bacteria" (2013/652/EU). I tillegg overvåkes bakterier og resistensformer ut i fra nasjonale behov.

-Dette er både bra og svært gledelig, og viser at godt arbeid lønner seg. Dette er resultatet av systematisk jobbing over tid, og viser at god samhandling mellom næring og myndigheter både hjelper og er viktig for å lykkes, sier Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag.

Rapport gir en årlig status for antibiotikaresistens hos dyr, i mat og i fôr. 17 årlige utgivelser av resistensrapporten viser en generell utvikling med stadig lavere forekomst av resistens, men med variasjoner mellom dyrearter og fra år til år.  

Unik posisjon

Sammenlignet med mange andre land er Norge i en unik posisjon med lave forekomster av resistente bakterier hos dyr, i mat og i fôr. Kun en tiendedel av all antibiotika i Norge går til dyr.

–Forbruket av antibiotika til dyr i Norge er svært lavt sammenlignet med mange andre land. Da bruk av antibiotika er den viktigste driveren for utvikling av antibiotikaresistens, er det viktig å bevare denne situasjonen. I Norge brukes det i hovedsak smalspektrede penicillinpreparater som trigger resistens i mindre grad enn bredspektrede preparater, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.

Spesielt kraftig har nedgangen i antibiotikaresistente bakterier av typen ESBL i norsk kylling vært. I 2014 fant veterinærinsituttet ESBL-bakterier i cirka 30–35 prosent av norsk kylling og kyllingfileter. I år er tallet på bare ti prosent, ifølge VG.

I 2016 ble fjørfenæringens utfasing av narasin i fôr fullført. Data fra Veterinært legemiddelregister tyder ikke på at dette har ført til økt bruk av antibiotika til behandling.

Undersøkte ost

For første gang ble forekomsten av antibiotikaresistens i ost undersøkt. 125 norskproduserte og 54 importerte oster, både pasteuriserte og upasteuriserte, ble undersøkt. Det ble påvist lite resistente bakterier fra produktene sett under ett, men de aller fleste produktene hvor det ble påvist resistente bakterier var upasteuriserte. Det var mer resistente bakteriene i prøver fra importert enn norskprodusert ost.

Resistens i importert mat og dyrefôr

Som en del av overvåkningsprogrammet ble det i 2016 for første gang oppdaget kolistinresistens i mat og fôr. Kolistin er definert som et kritisk viktig antibiotikum innen humanmedisinen. De to påviste funnene var fra scampi importert fra Bangladesh og fra hundemat importert fra Storbritannia. Veterinærinsituttete konkluderer med at vi er  sårbare for introduksjon av resistens via import av mat og dyrefôr.

-Skal vi opprettholde denne situasjonen fremover, trenger vi fortsatt politikerne hjelp. Da må vi ha et bevisst forhold til hva som tillates importeres til Norge, sier Birte Usland i Bondelaget.