Utvalget ble satt ned av regjeringa etter årets jordbruksoppgjør, og ledes av professor Ola Grytten. Ekspertutvalget har som mandat å vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne. Oppgaven er å komme fram til en måte å måle inntektene i jordbruket på.

Dette er en viktig sak for Bondelaget. I jordbrukets krav denne våren ba vi om  tilpasninger i grunnlagsmaterialet som i bedre grad fanger opp de økonomiske forholdene for næringsutøverne i jordbruket.

I dagens høringsmøte sa Sigrid Hjørnegård at mandatet som utvalget har fått er godt. – Vi ser fram til faglige analyser og vurderinger som står seg over tid, sa Hjørnegård, og ber om at utvalget kommer med konkrete forslag til måter å måle nivået på jordbruksinntekta, og et nytt inntektsmål.

Utvalget frist til 1. juli 2022 på å jobbe. Bondelaget har imidlertid bedt om en delleveranse som kan brukes allerede i jordbruksoppgjøret 2022. – Vi er utålmodige, og ønsker en ny måte å håndtere blant annet leie av jord og melkekvoter allerede våren 2022, sier Hjørnegård.

Når inntektene skal opp, er det viktig at de måles riktig.

Mange bønder kjenner seg ikke igjen grunnlagsmaterialet slik det er nå. – Jobb nr. 1 for Bondelaget er å løfte bondeinntekta. Da er måten inntektene måles på også viktig, og både inntektsnivå og -utvikling må kunne måles og sammenlignes, slår Hjørnegård fast.

Dagens ordning måler kun utvikling av bondeinntekta over tid, og ikke nivået på bondeinntekt i forhold til andre grupper. Utvalget skal legge fram forslag til hvordan inntektsnivået også kan måles. I høringsinnspillet skisserer Bondelaget flere mulige løsninger for å måle inntektsnivå, og mener at en del av tallene som allerede brukes i dagens metoder er gode nok til å måle inntektsnivå.

– Det er bra om vi i framtida skal sammenligne bondens inntekt med inntektsnivået ellers i samfunnet. Da vet man hvor stort inntektsgapet er, og vi kan også bedre synliggjøre hvordan inntektene for å produsere mat faktisk er, sier Hjørnegård.

Mulige løsninger

Totalkalkylen er blant publikasjonene som Budsjettnemnda for jordbruket utarbeider, og som inngår i grunnlagsmaterialet. Den viser gjennomsnittet for hele jordbrukssektoren, det vil si alle produksjoner, bruksstørrelser og områder. Som om hele jordbrukssektoren var ett gårdsbruk, med litt av alle produksjoner. Med noen tilpasninger vil Totalkalkylen kunne egne seg til å måle nivå på jordbruksinntekta. Endringene som vil måtte gjøres, er blant annet at Totalkalkylen kun skal omfatte aktive bønder. Da må jord- og kvoteleie kostnadsføres. Videre må en skille mellom vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital, der egenkapitalen er gitt en avkastning. En bør bruke vederlag til arbeid som resultatmål i sammenligningen med gjennomsnittslønnsmottakeren, dette fordi bønder må sette inn egenkapital for å hente ut inntekt, noe lønnsmottakere ikke trenger. Alternativt kunne bøndene fått avkastning for egenkapitalen gjennom andre disponeringer.

En annen alternativ metode for å komme fram til gjennomsnittlig jordbruksinntekt per årsverk er regnskapsmateriell på gårdsnivå, som sammenveid vil være representativt når det gjelder både produksjon, bruksstørrelse, distrikt, og investeringstidspunkt. Uansett må det foretas framregninger fra et regnskapsår slik at materialet viser inntektene så nærme som mulig tidsperioden et jordbruksoppgjør omfatter.