For lav MRSA-erstatning
Bøndene som slakter griser smittet med MRSA, gjør dette for å hindre smitte til folk. Da må samfunnet ta kostnaden.
Denne uka ble det klart at griser i en formeringsbesetning i Rogaland har LA-MRSA-smitte. Disse gule stafylokokkene er motstandsdyktige mot antibiotika, og kan smitte mellom mennesker og dyr. Dyra blir ikke sjuke, men smitten kan være alvorlig for mennesker. Når grisene nå slaktes, er det for å hindre smitte til mennesker.
Sanering for folkehelsa
LA-MRSA er ingen dyresykdom. Næringa er med på saneringen for å unngå at bakterien smitter videre til mennesker. I sommer kom regjeringa med ny forskrift om kompensasjon for produksjonstap når svinebesetninger blir sanert ved LA-MRSA-smitte. Forskriften slår fast at målet er å sikre folkehelsen. I forskriften har ikke Regjeringa tatt til følge næringas høringsuttalelser om å øke erstatningsbeløpene.
- For å lykkes med å holde LA-MRSA ute av norske svinehus, er vi avhengig av gode og forutsigbare erstatningsordninger for bonden som tar dette samfunnsansvaret, slår bondelagsleder Lars Petter Bartnes fast.
Landbruksnæringa vil bidra til å hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier. Derfor er det svært viktig at MRSA-erstatningen er på plass. I høringsrunden var Bondelaget tydelig på at bonden må få erstatning for tapt produksjon fra den dagen det blir fattet vedtak om sanering. Nå er satsene for erstatning beregnet ut fra at bonden selv skal dekke produksjonstapet de første 12 månedene.
- Slik erstatningsordningen er utformet nå, vil den bare dekke en liten andel av det reelle produksjonstapet ved sanering. Erstatningsbeløpene må heves når statsbudsjettet for 2016 legges, sier Bartnes.
Råd om smittebeskyttelse til svineprodusenter
Informasjon om testing for MRSA av personer i kontakt med svinebesetninger
Spørsmål og svar om MRSA hos Folkehelseinstituttet
