Folkeaksjon mot genmodifisert mat og fôr

Publisert

Nettverk for GMO-fri mat og fôr mobiliserer til aksjon mot godkjenning av genmodifisert mat.

Bondelagsleder Nils T. Bjørke, rådgiver Bell Batta Torheim i Utviklingsfondet, Bygdekvinneleder Kathrine Kleveland og leder i Norges naturvernforbund, Lars Haltbrekken, slutter alle opp om aksjonen, arkivfoto: Utviklingsfondet.. Monsanto og andre agrokjemiske gigantkonsern presser på for å få enda større kontroll over verdens matproduksjon, med genmodifiserte produkter og planteverngifter som brekkstang. Patenterte GMOer gjør det dyrt eller forbudt for bønder å gjenbruke såfrø fra egen avling, samtidig som det presser fram monokulturer på bekostning av mangfoldet av nyttevekster.

– Økt bruk av sprøytemiddel har ført til at ugras har blitt motstandsdyktig mot glyfosat (veldig utbredt sprøytemiddel), slik at bønder må ta i bruk mer skadelige sprøytemidler, sier Kathrine Kleveland i Norges Bygdekvinnelag. – Storselskapene bruker GMOene til å få økt kontroll over matproduksjonen, mens det er bedre måter å takle utfordring med ugras på enn å genmodifisere planter til å tåle skadelige sprøytemidler. I Nord-Amerika, der GMO er utbredt, saksøker Monsanto bønder som de mener ikke har betalt nok for GMO-såfrøene.

Økende engasjement

I 2010 var Ommang Søndre på Stange første gård til å arrangere såfrøaksjon i Norge etter inspirasjon fra et initiativ i Sveits. Under mottoet ”La det gro uten GMO!”, stiller i år fem gårder sine jorder til disposisjon for aksjonen.

– Flere gårdbrukere har hatt lyst til å delta, så det er et økende engasjement rundt GMO-problematikk i Norge. Men vi har ikke hatt kapasitet til å arrangere aksjon flere steder, sier Frøydis Dahlo fra Spire – Utviklingsfondets Ungdom og koordinator for årets såfrøaksjoner. Det er bred skepsis til GMO blant bønder, forbrukere og miljøvernere. - Det er ingen aktører i Norge som har sagt at de vil ha disse GMOene. Da burde det være en grei sak å avvise dem, sier Dahlo med klar oppfordring til Solhjell som ny miljøminister om å avvise GMOene som ligger på hans bord.

Løser ikke sultproblemene

Verden sulter, forteller industrien oss når de promoterer GMO. Og de har rett. Men de har likevel ennå til gode å sannsynliggjøre at GMO vil kunne løse verdens matproblemer.

– Dagens GMOer er spydspissen i et industrielt landbruk som er storforbruker av vann, piner ut jorda og fremmer monokulturer på bekostning av biologisk mangfold, sier Bell Batta Torheim, rådgiver i Utviklingsfondet. - Økt bruk av skadelige sprøytemiddel er ikke et bidrag til bærekraftig utvikling. Særlig etisk er det heller ikke å godkjenne import av produkt det er så skadelig å produsere at vi ikke tillater produksjonen i Norge, fortsetter Torheim – Disse GMOene oppfyller derfor ikke kriteriene i genteknologiloven.

Mangfold viktig

For en bærekraftig matframtid er det viktig med et mangfold av planter i bondens åker. Dette blir i år synliggjort med at flere av gårdene har spesialisert seg på gamle kornsorter som har viktige egenskaper som å være spesielt ernæringsrike og å ha lavt gluteninnhold. Det vil bli holdt appeller av politikere fra både Stortinget, fylkeskommuner og ordfører, før alle som vil kan bli med å så ikke-genmodifisert såfrø for hånd mens man går i en manngard over et pløyd jorde.