Folkeaksjon mot genmodifisert mat og fôr

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

Nettverk for GMO-fri mat og fôr mobiliserer til aksjon mot godkjenning av genmodifisert mat.

Bondelagsleder Nils T. Bjørke, rådgiver Bell Batta Torheim i Utviklingsfondet, Bygdekvinneleder Kathrine Kleveland og leder i Norges naturvernforbund, Lars Haltbrekken, slutter alle opp om aksjonen, arkivfoto: Utviklingsfondet..Monsanto og andre agrokjemiske gigantkonsern presser på for å få enda større kontroll over verdens matproduksjon, med genmodifiserte produkter og planteverngifter som brekkstang. Patenterte GMOer gjør det dyrt eller forbudt for bønder å gjenbruke såfrø fra egen avling, samtidig som det presser fram monokulturer på bekostning av mangfoldet av nyttevekster.

– Økt bruk av sprøytemiddel har ført til at ugras har blitt motstandsdyktig mot glyfosat (veldig utbredt sprøytemiddel), slik at bønder må ta i bruk mer skadelige sprøytemidler, sier Kathrine Kleveland i Norges Bygdekvinnelag. – Storselskapene bruker GMOene til å få økt kontroll over matproduksjonen, mens det er bedre måter å takle utfordring med ugras på enn å genmodifisere planter til å tåle skadelige sprøytemidler. I Nord-Amerika, der GMO er utbredt, saksøker Monsanto bønder som de mener ikke har betalt nok for GMO-såfrøene.

Økende engasjement

I 2010 var Ommang Søndre på Stange første gård til å arrangere såfrøaksjon i Norge etter inspirasjon fra et initiativ i Sveits. Under mottoet ”La det gro uten GMO!”, stiller i år fem gårder sine jorder til disposisjon for aksjonen.

 – Flere gårdbrukere har hatt lyst til å delta, så det er et økende engasjement rundt GMO-problematikk i Norge. Men vi har ikke hatt kapasitet til å arrangere aksjon flere steder, sier Frøydis Dahlo fra Spire – Utviklingsfondets Ungdom og koordinator for årets såfrøaksjoner. Det er bred skepsis til GMO blant bønder, forbrukere og miljøvernere. - Det er ingen aktører i Norge som har sagt at de vil ha disse GMOene. Da burde det være en grei sak å avvise dem, sier Dahlo med klar oppfordring til Solhjell som ny miljøminister om å avvise GMOene som ligger på hans bord.

Løser ikke sultproblemene

Verden sulter, forteller industrien oss når de promoterer GMO. Og de har rett. Men de har likevel ennå til gode å sannsynliggjøre at GMO vil kunne løse verdens matproblemer.

 – Dagens GMOer er spydspissen i et industrielt landbruk som er storforbruker av vann, piner ut jorda og fremmer monokulturer på bekostning av biologisk mangfold, sier Bell Batta Torheim, rådgiver i Utviklingsfondet. - Økt bruk av skadelige sprøytemiddel er ikke et bidrag til bærekraftig utvikling. Særlig etisk er det heller ikke å godkjenne import av produkt det er så skadelig å produsere at vi ikke tillater produksjonen i Norge, fortsetter Torheim – Disse GMOene oppfyller derfor ikke kriteriene i genteknologiloven.

Mangfold viktig

For en bærekraftig matframtid er det viktig med et mangfold av planter i bondens åker. Dette blir i år synliggjort med at flere av gårdene har spesialisert seg på gamle kornsorter som har viktige egenskaper som å være spesielt ernæringsrike og å ha lavt gluteninnhold. Det vil bli holdt appeller av politikere fra både Stortinget, fylkeskommuner og ordfører, før alle som vil kan bli med å så ikke-genmodifisert såfrø for hånd mens man går i en manngard over et pløyd jorde.

Kontaktpersoner:

Frøydis Dahlo, Spire – Utviklingsfondets Ungdom, tlf. 45678205

Bell Batta Torheim, Utviklingsfondet, tlf. 41 1234 04

Kathrine Kleveland, Bygdekvinnelaget, tlf. 92825162

 

Datoer for GMO-arrangementene

19. mai: Ommang Sødre i Løten

20. maiHolli Mølle i Spydeberg

Arstun, Gan, Akershus

Alm Østre, Stange, Hedemark

2. juni - Aschim Mølle, Brandbu, Oppland

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere