Gjennom sin behandling av jordbruksmeldinga har Stortinget nylig vedtatt framtidas landbrukspolitikk der: Hovedmålet er økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser. Jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat, der hele landet skal brukes. Det skal stimuleres til et mangfoldig landbruk med gode rammevilkår også for små og mellomstore bruk. Stortinget slår fast at inntektsnivået er gjennomgående lavt i jordbruket, og at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres.


Årsmøtet i Norges Bondelag vil understreke at inntektsgapet reduseres kun dersom avstanden målt i kroner blir mindre. Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon.


Jordbruket la fram et krav i årets jordbruksforhandlinger der vi fulgte opp Stortingets landbrukspolitiske føringer. Vi brøt forhandlingene med Regjeringa, og saken ligger nå i Stortinget. Årsmøte i Norges Bondelag beklager sterkt at Stortinget ikke ser ut til å samle seg om en løsning der man følger opp målsetningene de satte ved behandlingen av jordbruksmeldinga. De siste ukenes turbulens og kaos i Stortingets korridorer er uholdbart for næringa som blir gjenstand for politisk spill. Norsk matproduksjon er for viktig til å være en politisk kasteball.


Årsmøtet i Norges Bondelag etterlyser respekt for at det trengs langsiktighet i politikken som gir forutsigbare rammevilkår for næringa. Regjeringas tilbud innebar store omfordelinger mellom produsenter, der enkeltutøvere taper store summer. Dette er ikke en satsing på landbruket.
Årsmøtet støtter de prioriteringer organisasjonen har hatt i årets forhandlinger, hvor vi bl.a. har vektlagt:
- Forsterket lønnsomhet for små og mellomstore bruk.
- Styrke lønnsomheten i grasbasert husdyrhold i distriktene Stimulere beitebruk både på innmark og i utmarka
- Opprettholde arealtilskuddet for grovfôr i sonene 1, 3 og 4
- Styrke lønnsomheten i kornproduksjon
- Innretning av investeringsvirkemidler som gir muligheter for investeringer på alle typer bruk, også der det ikke er ressursgrunnlag for å utvide produksjonen. Gode investeringsvirkemidler er særlig viktig for rekruttering til næringa.
- Beholde og videreutvikle ordningene for markeds- og produksjonsregulering, herunder beholde målpris for svin.

Svekka markedsordninger går umiddelbart utover den svake part i matkjeden, som er råvareprodusenten.
Stortingets debatter har synliggjort skillelinjene i landbrukspolitikken. Høstens valg blir avgjørende for norsk matproduksjon. Det trengs et Storting og ei Regjering som satser offensivt på norsk landbruk, ikke bare med fine ord, men gjennom konkret handling. Det må føres en politikk som sikrer økt verdiskaping i hele landet. En god start er å iverksette den politikken Stortinget har vedtatt ved behandlingen av jordbruksmeldinga!