Følg magefølelsen 11. september

Publisert 04.09.2017
  • Tips en venn om denne siden

Bondelagets valg-o-trygg-mat veileder i landbrukspoltikken før stortingsvalget.
Bondelagets valg-o-trygg-mat veileder i landbrukspoltikken før stortingsvalget.

Hvordan vil du at maten du spiser skal bli laga? Det kan du være med å bestemme ved stortingsvalget 11. september. Bondelagets valg-o-trygg-mat veileder i landbrukspolitikken.

Vi er avhengig av god matjord, godt vær og dyktige bønder for å kunne produsere mat i Norge.  Men landbruk er også ei næring som er politisk styrt.

- Hvor og hvordan maten din blir produsert, kommer an på landbrukspolitikken. Hvem som sitter med makta har mye å si for framtidas matproduksjon i Norge, her er det store skillelinjer mellom partiene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, som oppfordrer alle til å lytte til magefølelsen ved valgurnene.

Ta valg-o-trygg-maten og se hva som skiller partiene i landbrukspolitikken

Målet med Norges Bondelags valg-o-trygg-mat er på en humoristisk og enkel måte å sette fokus på landbrukspolitikk og at det er skillelinjer i landbrukspolitikken.

Valg-o-trygg-maten er lagt opp som en enkel test hvor man må velge mellom to ulike bilder innenfor elleve tema som forbruker er opptatt av. Resultatet er basert på hvordan valgene mellom to alternativer matcher mot politikken til valgt parti.

Slik gir testen informasjon om at politikk teller også innenfor landbruk, og kan skape oppmerksomhet til å stemme med magen.

Valg-o-trygg-maten er ikke en fasit på hvilket parti du bør stemme. Men den gir en indikasjon på om det er samsvar mellom den umiddelbare magefølelsen din for ett politikkområde, nemlig landbrukspolitikk, og landbrukspolitikken partiet du ønsker å stemme på, fører. 

Til grunn for utarbeidelsen av valg-o-trygg-maten ligger partiprogram og partienes praktiske politikk i Stortinget.

Her er noen av skillelinjene mellom partiene i mat- og landbrukspolitikken:

  • Skal vi ha landbruk i hele landet, eller skal vi prioritere de gårdane som ligg i sentrale strøk.
  • Skal vi produsere mat på små, mellomstore og store gardsbruk, eller skal vi ha bare store gårder.
  • Skal vi produsere trygg mat av høg kvalitet, eller skal vi produsere maten med lavest mulig kostnad.
  • Skal familiar kunne eie og drive sine egne gårder, eller skal vi la de som har mest penger kjøpe landbrukseiendommene.
  • Skal vi produsere mest mulig mat på norske naturressursar, eller skal vi basere mer av husdyrholdet vårt på import av fôr.
  • Skal vi ha et rikt utvalg av norske produkter i butikken, eller skal vi kunne kjøpe maten billigst mulig.
  • Skal vi ha eit åpent kulturlandskap med beitende dyr, eller skal vi la landskapet gro igjen i deler av landet.
  • Skal vi verne matjorda slik at vi kan produsere mat for framtidige generasjoner, eller skal vi ta i bruk dyrkamarka til å bygge ut vei, jernbane, boliger og andre bygninger.
  • Skal vi kunne bruke skog og fjell som beiteressurs, eller skal vi ha ein større rovdyrbestand enn i dag.
  • Skal vi produsere mer av den maten vi har forutsetning for å produsere selv i Norge, eller skal vi åpne opp for økt import frå utlandet.

 

 

Relaterte lenker

Lars Petter Bartnes

Jordbruket ber regjeringen om krisepakke

Tørken over store deler av Norge får store konsekvenser for norsk matproduksjon. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber regjeringen om en foreløpig krisepakke for å berge mest mulig av norsk matforsyning.

Halmballer blir verdifullt fôr i år.

Formidling av halm og grovfôr

Felleskjøpet og TINE etablerer nå et felles fagteam for å håndtere henvendelsene i de ulike tjenestene for formidling av grovfôr. Her er en oversikt over hvem som formidler kjøp og salg av grovfôr og halm.

Illustrasjonsbilde gård

Generasjonsskifte på gården

Om sommeren, når yngre generasjoner er hjemme på ferie, blir ofte generasjonsskiftet på gården et diskusjonstema. Vi har samlet nyttig informasjon om odel og overtakelse.

Halmberging. Foto: Åsmund Langeland

Åtte tips om halmpressing

Treskinga er så vidt i gang, og kornbønder oppfordres til å ikke kutte halmen, slik at den kan brukes til fôr. Her er tips som får halmen fra jordet til fôrbrettet.

Landbrukspodden

Har du sjekka ut Landbrukspodden?

Har du lyst på litt landbrukspåfyll mens du ligger på stranda eller sitter på traktoren i sommer? Landbrukspodden er en podcast for deg som er interessert i landbruk, politikk og samfunn, produsert av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag.

Illustrasjonsbilde landskap

Trenger du noen å snakke med?

Tørken og fôrkrisa gir hodebry og bekymringer for mange bønder. Norsk Landbruksrådgivning har rådgivere du kan ta kontakt med dersom bekymringene blir store og du trenger noen å snakke med.

Bartnes og Furuberg

Samordner arbeidet med tørke og fôrkrise

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag blitt enige om å lage en felles kriseorganisering av arbeidet med tørke og fôrmangel, for å få en enda bedre kontakt med medlemmer og myndigheter.

Rundballing på Mustadseter

Viktig informasjon ved import av fôr

Fredag 13. juli åpnes det for tollfri import av høy og halm. Men import av fôr er ikke risikofritt, og og Mattilsynet er bekymra for smitte som kan følge med innførsel av grovfôr.

oppmøte kalnes

Møttes for å diskutere fôrsituasjonen

Flere hundre bønder var til stede på de første informasjonsmøtene Bondelaget og samvirkeorganisasjonene arrangererte i går. Det er planlagt flere møter utover uka.

Tørr åker

Beholder korntilskudd

Nå er høyeste prioritet for bønder i tørkeutsatte områder å sikre nok fôr til dyra. Da kan det komme godt med at LMD klargjør at korn som ikke treskes, men slås til grønnfôr vil beholde arealtilskudd som for korn.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere