Følg magefølelsen 11. september

Publisert 04.09.2017
  • Tips en venn om denne siden

Bondelagets valg-o-trygg-mat veileder i landbrukspoltikken før stortingsvalget.
Bondelagets valg-o-trygg-mat veileder i landbrukspoltikken før stortingsvalget.

Hvordan vil du at maten du spiser skal bli laga? Det kan du være med å bestemme ved stortingsvalget 11. september. Bondelagets valg-o-trygg-mat veileder i landbrukspolitikken.

Vi er avhengig av god matjord, godt vær og dyktige bønder for å kunne produsere mat i Norge.  Men landbruk er også ei næring som er politisk styrt.

- Hvor og hvordan maten din blir produsert, kommer an på landbrukspolitikken. Hvem som sitter med makta har mye å si for framtidas matproduksjon i Norge, her er det store skillelinjer mellom partiene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, som oppfordrer alle til å lytte til magefølelsen ved valgurnene.

Ta valg-o-trygg-maten og se hva som skiller partiene i landbrukspolitikken

Målet med Norges Bondelags valg-o-trygg-mat er på en humoristisk og enkel måte å sette fokus på landbrukspolitikk og at det er skillelinjer i landbrukspolitikken.

Valg-o-trygg-maten er lagt opp som en enkel test hvor man må velge mellom to ulike bilder innenfor elleve tema som forbruker er opptatt av. Resultatet er basert på hvordan valgene mellom to alternativer matcher mot politikken til valgt parti.

Slik gir testen informasjon om at politikk teller også innenfor landbruk, og kan skape oppmerksomhet til å stemme med magen.

Valg-o-trygg-maten er ikke en fasit på hvilket parti du bør stemme. Men den gir en indikasjon på om det er samsvar mellom den umiddelbare magefølelsen din for ett politikkområde, nemlig landbrukspolitikk, og landbrukspolitikken partiet du ønsker å stemme på, fører. 

Til grunn for utarbeidelsen av valg-o-trygg-maten ligger partiprogram og partienes praktiske politikk i Stortinget.

Her er noen av skillelinjene mellom partiene i mat- og landbrukspolitikken:

  • Skal vi ha landbruk i hele landet, eller skal vi prioritere de gårdane som ligg i sentrale strøk.
  • Skal vi produsere mat på små, mellomstore og store gardsbruk, eller skal vi ha bare store gårder.
  • Skal vi produsere trygg mat av høg kvalitet, eller skal vi produsere maten med lavest mulig kostnad.
  • Skal familiar kunne eie og drive sine egne gårder, eller skal vi la de som har mest penger kjøpe landbrukseiendommene.
  • Skal vi produsere mest mulig mat på norske naturressursar, eller skal vi basere mer av husdyrholdet vårt på import av fôr.
  • Skal vi ha et rikt utvalg av norske produkter i butikken, eller skal vi kunne kjøpe maten billigst mulig.
  • Skal vi ha eit åpent kulturlandskap med beitende dyr, eller skal vi la landskapet gro igjen i deler av landet.
  • Skal vi verne matjorda slik at vi kan produsere mat for framtidige generasjoner, eller skal vi ta i bruk dyrkamarka til å bygge ut vei, jernbane, boliger og andre bygninger.
  • Skal vi kunne bruke skog og fjell som beiteressurs, eller skal vi ha ein større rovdyrbestand enn i dag.
  • Skal vi produsere mer av den maten vi har forutsetning for å produsere selv i Norge, eller skal vi åpne opp for økt import frå utlandet.

 

 

Relaterte lenker

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere