Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kunngjorde tirsdag 16. mai at vi bryter årets jordbruksforhandlinger med staten. Regjeringa viser ingen vilje til å satse på norsk landbruk, eller til å innfri det inntektsmålet Stortinget har vedtatt, om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper.

På dagens pressekonferanse hevda landbruks- og matministeren at landbruket har potensial for dobbelt så høy inntektsvekst som andre grupper, og ikke viser vilje til moderasjonen som preger andre lønnsoppgjør. Inntektsnivået i jordbruket varierer betydelig mellom bruk, men er gjennomgående lavt. Under følger noen tall og tabeller som viser det.

1. Inntektene i jordbruket ligger under gjennomsnittet

Jordbruket har hatt en inntektsvekst på 55100 kr per årsverk, tilsvarende 18,1 prosent fra 2014 til 2017, mens andre grupper har hatt en vekst på 35400 kr per årsverk, tilsvarende 7,1 prosent.

Det er bra, men regjeringa kan ikke ta æren for det. 80 prosent av inntektsveksten skyldes arbeidsproduktivitetsframgang, altså at bonden gjør mer jobb på kortere tid, og lav rente.

Til tross for denne relativt gode inntektsveksten ligger fortsatt inntektene i jordbruket godt under inntekta gjennomsnittslønnsmottakeren. Regnskapstall fra 850 bruk over hele landet dokumenterer dette og tallene regnes ut fra et årsverk.

2. God inntektsutvikling de siste årene, men langt igjen

Landbruket har de siste årene hatt ei inntektsutvikling som i grove trekk har fulgt samme inntektsutvikling som andre i samfunnet når vi måler dette i kroner. I prosent er utviklinga sterkere. Det er stor variasjon i inntekt mellom bruk, produksjoner og størrelser. Vestlandet og Nord-Norge har hatt den svakeste inntektsutviklinga, og store bruk har hatt bedre inntektsutvikling enn små bruk.

Det er et betydelig etterslep på investeringssida, særlig i melkeproduksjonen. Mange bygde nytt fjøs på 70-tallet, og mange fjøs må fornyes nå. Som du ser i tabellen over, er ikke den gode inntektsutviklinga på langt nær nok til å tette gapet opp til andre grupper.

 

3. Det har blitt store interne forskjeller i landbruket

Det er store forskjeller i inntektsutviklinga mellom små og store bruk i denne regjeringsperioden. Regjeringa har hele tida forsøkt å heve inntektene til de store brukene på bekostning av de små, noe som er et bevisst politisk valg. Selv om Norges Bondelag greide åbremse noe av utviklinga ved å inngå jordbruksavtale i 2015 og 2016, er det store forskjeller.

Gjennomsnittsbruket i Norge har 26 kyr. To av tre bruk har færre enn 26 kyr. Mens et lite bruk har fått økt inntektene med under 20.000 kr per årsverk, har et bruk med 45 kyr fått økt inntektene med over 100.000 kr per årsverk.

4. Stortinget har fastsatt et nytt inntektsmål for landbruket

Stortinget var kjent med inntektsutviklinga i jordbruket da jordbruksmeldinga ble behandlet. Stortinget har likevel uttalt at inntektsnivået i jordbruket er gjennomgående lavt, og har vedtatt å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Et samla Storting har slutta seg til at:

«For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre mangfoldet av gårder. Norges Bondelag mener at dette inntektsgapet må måles i kroner og ikke i prosent. Tabellen under viser hvordan inntektsgapet vil bli større fram til 2030 dersom man regner at jordbruket skal få en inntektsøkning på 3,5 prosent og andre grupper ei inntektsøkning på 3 prosent.

5. Landbruket ble tilbudt lavere inntektsvekst enn andre grupper i jordbruksoppgjøret

I de årlige jordbruksforhandlingene forhandler jordbruket og staten om en jordbruksavtale det kommende året. Jordbruksforhandlingene som ble avslutta i dag, skal ende i en jordbruksavtale for 2018.

Andre yrkesgrupper er venta å få en inntektsvekst på 3,1 prosent fra 2017 til 2018. Dette ifølge beregninger fra Statistisk Sentralbyrå. Jordbruket ble av regjeringa i årets jordbruksoppgjør tilbudt en inntektsvekst på 2,25 prosent. I kroner er inntektsveksten til andre grupper beregna til 16.700 kroner per årsverk, mens landbruket ble tilbudt 8100 kroner per årsverk. Det er halvparten av hva andre grupper vil komme til å øke inntekta med.