Saken er oppdatert 18. juni etter vedtak i EU-parlamentet.

EU-parlamentet skal behandle forslag til nytt regelverk for nye genteknikker i planter. Det er et viktig steg i arbeidet med et europeisk regelverk for det som ofte omtales som NGT (New Genomic Techniques). Hør mer om genmodifisering og NGT her:

For norske bønder kan dette få betydning på sikt. Ikke fordi nye regler vil gjelde i Norge med det første, men fordi Norge gjennom EØS-avtalen er tett knyttet til EUs regelverk for handel, matproduksjon og innsatsfaktorer.

– Dette er en sak der vi må holde hodet kaldt. Nye genteknikker kan gi muligheter, men de reiser også viktige spørsmål om åpenhet, tillit, patenter, merking og bondens rettigheter, sier Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Ikke et ferdig regelverk

Et vedtak i EU-parlamentet nå betyr ikke at alt er avgjort. Det vil danne grunnlag for en videre implementeringsprosess i EU. De nye reglene begynner ikke å virke i det øyeblikket EU fatter sitt vedtak. Det skal utarbeides veiledere og førende dokumenter som følger forordningen, dette er et arbeid som skal ferdigstilles innen to år. Forordningen trer i kraft 24 måneder etter beslutning i EU-parlamentet.

Før forordningen implementeres og kan få praktisk betydning, skal flere spørsmål avklares. Det gjelder blant annet hvordan planter utviklet med nye genteknikker skal dokumentere bærekraftsregnskaper, hvilke krav som eventuelt skal stilles til merking og sporing, hvordan patenter skal håndteres, og hvor stort handlingsrom hvert land får til å stille egne krav.

Norges Bondelag mener det er viktig å følge prosessen tett, få fakta på bordet og være tydelig på hvilke hensyn som må ivaretas.

– Det viktigste for oss er ikke å være først ute. Det viktigste er å være trygge på hvordan dette vil påvirke matproduksjonen i Norge, sier Fjelltveit.

Hvor kommer GMO inn?

NGT er en samlebetegnelse på nye metoder for å endre arvemateriale i planter, dyr og mikroorganismer. Den mest kjente teknikken er Crispr.

Dagens GMO-regelverk i EU ble innført i 2001. Siden den gang har teknologien utviklet seg mye. Det er bakgrunnen for at EU nå arbeider med et eget regelverk for nye genteknikker i planter.

Diskusjonen handler blant annet om hvor grensen skal gå mellom det som fortsatt skal reguleres som GMO, og det som eventuelt skal få en enklere regulering fordi endringene kan ligne på det som også kan oppstå naturlig eller gjennom vanlig planteforedling.

Norges Bondelag mener denne grensedragningen må gjøres grundig.

– Norsk landbruk trenger forskning, innovasjon og sterke fagmiljøer. Men ny teknologi må tas i bruk på en måte som bygger tillit, ikke svekker den, sier Fjelltveit.

Hva er forskjellen på NGT og sortsutvikling?

Sortsutvikling er arbeidet med å utvikle nye plantesorter, for eksempel kornsorter som tåler norske forhold bedre, gir bedre avling eller er mer motstandsdyktige mot sykdom.

NGT kan være ett verktøy i dette arbeidet, men all sortsutvikling er ikke NGT, og alle nye sorter er ikke genredigert.

Åpenhet for forbrukeren

For Norges Bondelag handler dette ikke bare om teknologi eller regelverk. Det handler også om tilliten til norsk matproduksjon.

Norsk mat har høy tillit. Den tilliten bygger på åpenhet, ryddige verdikjeder og trygghet for hvordan maten er produsert. Derfor mener Bondelaget at merking og sporing er helt sentralt når nye genteknikker diskuteres.

– Forbrukeren skal ikke måtte gjette hvordan maten er produsert. Åpenhet må ligge fast, også når teknologien endrer seg, sier Fjelltveit.

Bondelaget mener at nye genteknikker må reguleres på en måte som gjør det mulig å vite hva som er tatt i bruk, hvordan det er vurdert, og hvilke produkter som finnes i verdikjeden.

Patenter og bondens rettigheter

Et av de viktigste spørsmålene i EU-prosessen handler om patenter og rettigheter.

Norges Bondelag mener bondens råderett over egne frø og genetiske ressurser må ligge fast. Bønder har gjennom generasjoner forvaltet, brukt og videreutviklet genetisk materiale. Det må ikke settes til side av patentregler som gir kommersielle aktører for stor kontroll over frø, planter og egenskaper i plantematerialet.

– Patenter må ikke bli en bakvei til at bonden mister kontroll over egne frø og genetiske ressurser, sier Bodhild Fjelltveit.

Hun mener dette også handler om makt i verdikjeden.

– Matproduksjon må ikke bli enda mer avhengig av noen få, store selskaper. Bonden må ha rettigheter, handlingsrom og kontroll over viktige innsatsfaktorer, sier hun.

– Vi trenger ikke skyttergraver i denne debatten. Vi trenger kunnskap, åpenhet og et regelverk som fungerer i praksis på norske gårder, sier Fjelltveit.

Må fungere på norske gårder

Dersom NGT-planter tas i bruk i Europa, må det også avklares hvordan de skal kunne eksistere side om side med konvensjonell og økologisk produksjon.

Dette kalles sameksistens. I praksis handler det om avstander, buffersoner, dokumentasjon, kontroll og ansvar dersom plantemateriale sprer seg.

– Sameksistens må fungere på gården, ikke bare i regelverket. Hvem har ansvaret hvis plantemateriale sprer seg? Hvem betaler for kontrollen? Og hvordan sikrer vi bønder som vil produsere uten NGT? Dette må avklares, sier Fjelltveit.

Dette er særlig viktig for økologisk produksjon, der GMO og NGT ikke er tillatt. Bondelaget mener det må være tydelige regler som sikrer reell valgfrihet for bønder, verdikjede og forbrukere.

Norge må følge EU tett

Norske bønder produserer i hovedsak for et lite hjemmemarked. Samtidig er EU Norges viktigste handelspartner og en viktig leverandør av innsatsfaktorer til landbruket.

Dersom Norge får helt andre krav enn EU, kan det gi store kostnader og praktiske utfordringer i hele verdikjeden. Samtidig må ikke hensynet til handel bety at norsk matproduksjon og landbruk settes til side.

– Norge må følge EU tett, men ikke ukritisk. Norske hensyn må ivaretas, sier Fjelltveit.

Bondelaget mener Norge fortsatt må kunne legge vekt på helse, miljø, bærekraft, samfunns nytte og etikk når genteknologi vurderes.

Les om GMO-nettverket:

Dette betyr begrepene

  • NGT = New Genomic Techniques. På norsk brukes ofte nye genteknikker eller nye genomteknikker. Det er metoder for å endre arvemateriale i planter, dyr og mikroorganismer. I EU-prosessen gjelder saken først og fremst planter.
  • NGT 1 = Brukes i EU-prosessen om planter der det er gjort mindre endringer i arvematerialet. Dette kan være endringer som i utgangspunktet også kan oppstå naturlig eller gjennom konvensjonell foredling.
  • NGT 2 = Brukes om planter der det er gjort større eller mer omfattende endringer i arvematerialet. Disse vil etter EU-forslagene reguleres strengere enn NGT 1.
  • Genom = hele arvestoffet, altså den samlede «oppskriften» i DNA-et.
  • Genomteknikker = teknikker som brukes til å analysere eller endre denne oppskriften.
  • GMO = genmodifisert organisme. GMO er organismer der arvematerialet (DNAet) er endret ved hjelp av genteknologi. Dagens GMO-regelverk har krav til godkjenning, risikovurdering, merking og sporing.
  • Crispr = kjent metode for gen redigering. Crispr kalles en «gen saks», og kan brukes til å gjøre målrettede endringer i DNA. Teknologien er en del av det som diskuteres under NGT.