Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Tirsdag reiser europaminister Vidar Helgesen (H) til Brüssel. Der vil han i et møte i EØS-rådet love endringer i Norges prosenttoll på ost og utvalgte kjøttprodukter. Det ble klart i et møte i Stortingets europautvalg fredag. 

- Vi ba om et hastemøte med statsråden på bakgrunn av at det ikke er klart hva tollendringene skal være, og næringa var heller ikke varslet på forhånd om at regjeringen ville melde dette til EU. Det synes jeg er svært spesielt, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

- Vi vil ta opp hva tollvernet betyr for landbruksnæringa og matindustrien i Norge. Det må Helgesen ha med seg til møtet i EØS-rådet. Vi opplever det som at Høyre og Fremskrittspartiet nå gjør knefall for EU. For å blidgjøre sine venner i Brüssel er de villige til å ofre norsk matproduksjon. Det kan vi ikke akseptere, sier Bjørke.

Viktig toll

Tollvernet er avgjørende for at det kan produseres mat her til lands. I likhet med de aller fleste land i verden har vi derfor hatt en lang tradisjon for å beskytte de varene som landbruket produserer mest av. Likevel har importen av disse varene økt dramatisk de siste årene.

Spesielt gjelder det den norske hverdagsosten. "Ostetollen", som ble innført i januar, skal hindre at masseprodusert ost fra Europa skyver de vanligste norske ostesortene ut av markedet.

- Tollendringene har ikke hatt negative konsekvenser for forbrukerne, mens de har vært viktige for å kunne sikre norsk matproduksjon. Det siste året har prisen på ost økt mindre enn prisen på andre varer her til lands.  Samtidig bør de de tollfrie ostekvotene på 7200 tonn være mer enn nok til å sikre mangfoldet av utenlandske oster i butikken, sier Bjørke.

- Vil ikke lytte

At Høyre og Fremskrittspartiet har kraftige motforestillinger mot "ostetollen" har vært kjent lenge, men i regjering har de fått klare advarsler fra både landbruket og en samlet matindustri om konsekvensene det vil ha å reversere den.

- Helgesen signaliserer nå at de ikke vil lytte til dette. Det er dramatisk at regjeringen velger å sette inntektsgrunnlaget til omtrent 10.000 norske melkebønder og tusenvis av arbeidsplasser i matindustrien i fare, sier Bjørke.

- Glemt regjeringsplattformen?

Ifølge Bjørke er dette også et grep som harmonerer dårlig med målene i regjeringsplattformen om å gi landbruket forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.

- Vi må nesten gå ut ifra at regjeringen fremdeles mener at endringer skal skje basert på kunnskap. Da er ikke første trekk å gå til EU og ensidig sette norske interesser på spill, avslutter bondelagslederen.