• Nesten all mat inneholder bakterier, også kjøtt fra fjørfe. Nye målemetoder viser større utslag på ESBL-målingene i kyllingkjøttet, men det er ingen grunn til å tro at det er større forekomst av bakterien nå enn tidligere. Se info på matportalen.no
     
  • ESBL er en forkortelse for extended spectrum betalactamase. Det betyr at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene av antibiotika. Disse resistensmekanismene kan ofte overføres mellom bakterier, også mellom bakterier av ulik art. Forkortelsen ESBL er dermed ikke en spesiell bakterie, men en betegnelse på resistensmekanismer som kan sitte på flere typer bakterier.
     
  • ESBL har trolig kommet inn i norsk fjørfeproduksjon som følge av import.  Kyllingprodusentene jobber kontinuerlig for å kunne levere kyllingkjøtt uten ESBL. Næringen har satt som krav at rugeegg og avlsdyr som leveres til Norge ikke skal være behandlet med antibiotika. Det begynner vi å se resultater av. Hittil i år har lite ESBL kommet inn via import.
     
  • Undersøker kinolon-resistens. Kinoloner er en type antibiotika som er brukes i behandling av veldig syke mennesker. Det er funnet bakterier i kylling som er motstandsdyktige mot kinolon-antibiotika. Foreløpig vet man lite om denne typen resistens i det norske samfunnet, om den sprer seg til mennesker og hvilken betydning den i så fall har hos mennesker. Det er også usikkert hvordan kinolonresistens har kommet inn i norsk fjørfeproduksjon, siden det ikke brukes kinolon-antibiotika i norsk kyllingproduksjon.
     
  • Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i kyllingproduksjonen. Antibiotikaen blir da gitt av en veterinær. Kun 1 promille av norske kyllingflokker ble behandlet med antibiotika på grunn av sykdom i 2013. Næringa ønsker fortsatt å være restriktive og holde bruken av antibiotika på samme lave nivå, men å forby det helt vil kunne ha store konsekvenser for dyrevelferden.
     
  • Selv om forekomsten av resistente bakterier er betydelig lavere i Norge enn de fleste andre steder i verden, tar fjørfenæringen funnene av resistente bakterier hos fjørfe på alvor. Næringa  jobber i hele produksjonskjeden, fra bonde til industri, for å redusere forekomsten, og har iverksatt en egen handlingsplan for dette. Målene i handlingsplanene er å kartlegge smitteveiene i verdikjeden fra avl til bonde, øke kompetansen om betydningen av god hygiene, og sikre at bruken av antibiotika er på et absolutt minimum. Det er også søkt om forskningsmidler til å finne alternativer til naracin.
     
  • De antibiotikaresistente bakteriene drepes av varmebehandling allerede fra 60 grader. Forekomsten av resistente bakterier i fjørfeprodukter vil derfor ikke spre seg hvis anbefalte rutiner for hygiene ved matlaging blir fulgt. Det er ikke farlig å spise kylli

Råd ved behandling av mat:

  • Vask hendene etter du har tatt på kyllingkjøttet.
  • Bruk ikke samme skjærefjøl og kniv til rått og stekt kjøtt.
  • Tørk av kjøkkenbenken med papir
  • Vask utstyret grundig, helst i oppvaskmaskin på minst 65 grader.