Fakta om norskprodusert kylling

Av Marthe Haugdal,
  • Tips en venn om denne siden

Noen viktige fakta om norsk fjørfeproduksjon, antibiotikabruk og resistens.

  • Nesten all mat inneholder bakterier, også kjøtt fra fjørfe. Nye målemetoder viser større utslag på ESBL-målingene i kyllingkjøttet, men det er ingen grunn til å tro at det er større forekomst av bakterien nå enn tidligere. Se info på matportalen.no
     
  • ESBL er en forkortelse for extended spectrum betalactamase. Det betyr at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene av antibiotika. Disse resistensmekanismene kan ofte overføres mellom bakterier, også mellom bakterier av ulik art. Forkortelsen ESBL er dermed ikke en spesiell bakterie, men en betegnelse på resistensmekanismer som kan sitte på flere typer bakterier.
     
  • ESBL har trolig kommet inn i norsk fjørfeproduksjon som følge av import.  Kyllingprodusentene jobber kontinuerlig for å kunne levere kyllingkjøtt uten ESBL. Næringen har satt som krav at rugeegg og avlsdyr som leveres til Norge ikke skal være behandlet med antibiotika. Det begynner vi å se resultater av. Hittil i år har lite ESBL kommet inn via import.
     
  • Undersøker kinolon-resistens. Kinoloner er en type antibiotika som er brukes i behandling av veldig syke mennesker. Det er funnet bakterier i kylling som er motstandsdyktige mot kinolon-antibiotika. Foreløpig vet man lite om denne typen resistens i det norske samfunnet, om den sprer seg til mennesker og hvilken betydning den i så fall har hos mennesker. Det er også usikkert hvordan kinolonresistens har kommet inn i norsk fjørfeproduksjon, siden det ikke brukes kinolon-antibiotika i norsk kyllingproduksjon.
     
  • Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i kyllingproduksjonen. Antibiotikaen blir da gitt av en veterinær. Kun 1 promille av norske kyllingflokker ble behandlet med antibiotika på grunn av sykdom i 2013. Næringa ønsker fortsatt å være restriktive og holde bruken av antibiotika på samme lave nivå, men å forby det helt vil kunne ha store konsekvenser for dyrevelferden.
     
  • Selv om forekomsten av resistente bakterier er betydelig lavere i Norge enn de fleste andre steder i verden, tar fjørfenæringen funnene av resistente bakterier hos fjørfe på alvor. Næringa  jobber i hele produksjonskjeden, fra bonde til industri, for å redusere forekomsten, og har iverksatt en egen handlingsplan for dette. Målene i handlingsplanene er å kartlegge smitteveiene i verdikjeden fra avl til bonde, øke kompetansen om betydningen av god hygiene, og sikre at bruken av antibiotika er på et absolutt minimum. Det er også søkt om forskningsmidler til å finne alternativer til naracin.
     
  • De antibiotikaresistente bakteriene drepes av varmebehandling allerede fra 60 grader. Forekomsten av resistente bakterier i fjørfeprodukter vil derfor ikke spre seg hvis anbefalte rutiner for hygiene ved matlaging blir fulgt. Det er ikke farlig å spise kylli

Råd ved behandling av mat:

  • Vask hendene etter du har tatt på kyllingkjøttet.
  • Bruk ikke samme skjærefjøl og kniv til rått og stekt kjøtt.
  • Tørk av kjøkkenbenken med papir
  • Vask utstyret grundig, helst i oppvaskmaskin på minst 65 grader.
Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere