Fakta og følelser om rovdyr

Takk for at du tar deg tid til å prate med oss Erling. Du er ansvarlig for rovdyrproblematikk i kraft av din bakgrunn og styreverv i Norges Bondelag. Du bor tett på rovdyra og?

Ja, i Nord-Østerdalen har vi levd nær rovdyr lenge. Befolkninga der er naturligvis opptatt av rovdyrtemaet - av mange grunner.

Mange opplever rovdyrproblematikken generelt og den senere tids rettslige runder som forvirrende.

Ja, helt klart. Det skjer mye nå. I tillegg kommer vi ikke utenom det at rovdyr vekker sterke følelser i folk. Helhetsbildet handler om både fakta og følelser, og dette gjelder for oss såvel som vernesida.

Hvilke følelser er det rovdyrvernerne kjenner på?

Slik jeg ser det må vi se rovdyrspørsmålet som del av en internasjonal trend som har mange etiketter, bl.a. «rewilding», et ønske om at naturen og rovdyrene skal ta tilbake områder hvor mennesket har kultivert naturen gjennom jordbruk og skogbruk.  De følelsene vernesiden kjenner på, kan i mine øyne spores til et savn etter noe samfunnet har forlatt, og rovdyra er viktige symboler i så måte.

 Færre og færre har en bestemor på en gård på landet. Den mentale avstanden mellom de store befolkningsgruppene i Norge, som i hovedsak bor i store byer, og de som lever av, ved, på natur og jord, øker. Det gjør at forståelsen for tenkingen i landbruk og svinner hen. Det paradoksale er jo at mange på vernesiden, altså de som ønsker mer ulv, også er blant de sterkeste røstene innen dyrevelferd og økologisk og sirkulært jordbruk, også følger "rewilding"ideen. Men, beitenæringen jo er en integrert del av denne totaliteten – men denne trues jo nedlagt av rovdyr. Rovdyr og "rewilding" blir i praksis en selvmotsigelse, om du forstår.

Ja. Du nevnte dyrevelferd?

Ja. Med dyr satt inn i et menneskestyrt system oppleves dyrevelferden som svært viktig, og det er den i høyeste grad. Men satt inn i en kontekst med ville dyr, blir det plutselig en veldig vanskelig diskusjon. Da er det mange som setter helt andre standarder for hvordan husdyra skal ha det. 
 
Mattilsynet bekrefter at beitedyras risiko for å bli tatt av rovdyr er en stor velferdsutfordring for dem. Det dreier seg om det psykologiske presset ved å være jaget, og også lidelse i form av måten de blir drept på. Vi vet også at skadebitt sau med indre blødninger beitebonden ikke får øye på, anstrenger seg for å ikke fremstå som svake. For da havner den på radaren til rovdyra. De kan lide en hel sesong eller til bonden identifiserer skaden og avliver dem. Å avlive er bare et ord, men tenk litt på det - det er veldig ugreit for alle parter, for å si det mildt. 

"Sjøl tenker jeg at alle dyr fortjener god dyrevelferd, og at dette gjelder uansett hvem som volder skade."

Og hvilke følelser er det beitebøndene kjenner på?

Først og fremst er det følelsen av utrygghet i de områdene hvor rovdyra får herje mer og mer uforstyrret. En Ruralis-undersøkelse viser for eksempel direkte psykologisk sammenheng mellom rovdyr og uro og depresjoner. Dette er virkeligheten for en rekke beitebrukere som mister dyr til rovdyr, og rammer videre mennesker i kringliggende områder, som opplever at ulven kommer stadig nærmere.

"Vi og vernesiden sliter litt med å forstå hverandre, og det kjenner man nok på begge sider av saken. Jeg tror alle mennesker i prinsippet ønsker å komme overens".

I rovdyrdebatten snakker vernesiden om rødlisting og urtyddingsfare. Er ulven utryddingstruet?

WWF hevder for eksempel at ulven er utrydningstruet. Den er jo teknisk sett truet, i Norge, men internasjonalt er sett bestanden meget sterk. Husk at den norske ulven jo er en gjeninnført art i Norge, som genetisk sett heller ikke er internasjonalt truet på noe vis, for dette er jo innvandret Finsk-Russisk ulv, som det finnes flere titusener av.

"Den norske ulven er en gjeninnført art i Norge, som genetisk sett heller ikke er internasjonalt truet på noe vis, for dette er jo innvandret Finsk-Russisk ulv, som det finnes flere titusener av".

Videre forvrenges diskusjonen ytterligere av begrepet «norsk ulvebestand». Den ulven vi har her er del av den Sør-Skandinaviske bestanden. Ulven bryr seg ikke om grenser, og den Sør-Skandinaviske bestanden er sterk og tallrik. Det er bestanden som er viktig.

Men ulven er rødlistet i Norge?

Vi må huske at rødlista er et fast system som benyttes for å vurdere arters risiko for å dø ut innenfor hver enkelt nasjon sine grenser. Det sier seg selv at når du benytter samme metode for å vurdere innsekter, fisk, planter, sopp og rovdyr med stor vandringskapasitet, så kan det komme noen merkelige resultater.

Skal vi førfølge tanken om rødlisting som en «absolutt» måte å orientere seg på, bør vi også fremheve at det norske beitelandskapet og floraen, inneholder langt flere rødlistede arter  enn ulven. Dette er viktige biotoper som utryddningsmessig er langt skjørere enn den Finsk-Russiske ulven. Dersom ulvens fremvekst fortsetter å krympe beitenæringa, forsvinner et utrydningstruet og særnorsk planteliv som ikke er mer tallrikt i andre land.

"Den Finsk-Russiske ulven lever i beste velgående, det er dette som er viktig i når rødlisting blir et tema".

Et annet begrep vi møter i rovdyrsaken er «bestandsmål». Hva betyr egentlig dette?

Flertallet på stortinget har vedtatt eksplisitte bestandsmål for de ulike rovdyrartene. Det betyr at bestanden skal bestå av en bestemt mengde rovdyr som er basert på hva som opprettholder en levedyktig bestand. Når bestanden er større enn det som er vedtatt, skal de felles slik at tallet justeres ned mot de satte mål. Er tallet under, skal man tillate flere ynglinger.

"Norge ligger over bestandsmålet på ulv, kongeørn og jerv".

Kan du si litt mer om jerven her til lands?

Jervesitasjonen på Vestlandet er vanskelig, og i Oppland, Møre og Romsdal og Nordland også. Tallet ligger langt over bestandsmålet på 39 individer nasjonalt sett. Det faktiske ligger vel rundt 61 og må betydelig ned. I Nordland er situasjonen veldig spesiell. Der har KLD suspendert forslaget om forvaltningsplan for fylket, så de står uten en forvaltningsplan og har store jervskader.

Er det vanskelig å ta ut jerv?

Det er uhyre krevende å drive effektivt uttak av jerv på vinterstid, og nødvendig å starte jakta tidligere på høsten. Det er vanskelig å komme inn i terrenget langt inne i fjellet, det er korte lysdager, særlig i nord. Jerven er sky, og forflytter seg svært raskt. Det er nødvendig å bruke både lys, åte og fjernovervåking.

Men gaupa og bjørnen ligger under bestandsmålene?

Ja, selv om gaupa er på vei opp igjen. Selv om bjørnen også ligger under bestandsmålet, har vi en veldig vanskelig situasjon i Trøndelag. Dette er hva Trøndelag Bondelag møtte KLD om nylig, det dreier seg om en bjørnebinne som er midlertidig vernet utenfor yngleområdet for bjørn. Den tar sau hele tiden i beiteprioritert område, og det er en  helt uutholdelig situasjon for beitenæringa i det området. Det kan vi ikke leve med.

Hvordan forvaltes bestandsmålene?

Vi har et lovverk som skal regulere hvordan rovdyra forvaltes. Dette er den norske naturmangfoldloven, og den skal sikre levedyktige bestander av rovdyr. Paragraf (18 b)  gir grunnlag for å ta ut rovdyr av hensyn til beitedyra, mens paragraf (18 c) gir hjemmel for felling av rovdyr ut fra mer allmenne hensyn, altså til folks livs- og bokvalitet i områder med tett rovdyrbestand.

FrP trakk seg nylig ut av regjeringen fordi, for å sitere Siv Jensen, det var blitt «grått og kjedelig» å sitte i regjering. Forandret rovdyrsituasjonen seg etter at FrP gikk ut av regjeringen?

Et fristilt FrP har jo muligheten til å forfølge sine primærstandpunkter i rovdyrpolitikken, mens de i regjeringen måtte forholde seg til regjeringserklæringa og samarbeidet der.

"Partiet er jo blitt kritisert for å ikke følge opp visse standpunkter med faktisk handling, og har nå muligheten til å vise om de vil - eller ikke vil - stå for det de sier".

Selv om de i utgangspunktet står fritt, er de jo støtteparti for regjeringen, og de vil nok vurdere rovdyrpolitikk i forhold til andre politiske spørsmål oppmot hvor hardt de skal presse regjeringa, for det kan jo i teorien føre til en regjeringskrise eller i verste fall kabinettspørsmål, og det er tvilsomt om FrP vil gå den veien. 

Ja, ser den. I januar tapte staten ankesaken mot WWF. Hva handlet dette om?

WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet. Organisasjonen mener at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. De tapte, og anket. Da saken ble tatt opp, mente Borgarting lagmannsrett at  to av tre vedtak om ulvefelling i 2017 var ugyldige. WWF vant dermed delvis frem med sin anke.

Er det noe staten  har misforstått, siden WWF fikk delvis medhold?

Nei, men jeg tror det speiler den politiske uenigheten som finnes i rovdyrspørsmålet, og dette preger rettsforståelsen. Husk at vi har fått to ulike dommer i henholdsvis tingrett og lagmannsrett, men domsavsigelsen i lagmannsretten var ikke enstemmig. At den ikke var enstemmig, viser i praksis at det er ulike forståelser av området. Det i seg sjøl, er jo et grunnlag for å ta saken til høyesterett. Vi mener jo at stortingets vedtak er innenfor lovens bokstav, men flertallet i Borgarting lagmannsrett ser det annerledes.

Staten har anket til høyesterett. Hvordan vurderer du deres sjanse for å vinne dersom saken tas opp der?

 Sjansen er god. Stortinget vedtok i 2017 et tillegg for hva myndighetene kan vektlegge av «offentlige interesser» i paragraf 18,  nettopp for å gjøre det enklere å kunne ta ut ulv innafor ulvesona. Stortinget var helt klare på at ulvesonen  ikke skal bli et reservat. Leser man forarbeidene til naturmangfoldloven, ser man at det er godt grunnlag for at staten får medhold.

"Vi får vente og se hvordan ankesaken går. Jeg har trua. Fram til det får vi finne oss i å måtte stoppe på hvert eneste gatehjørne og gjøre rede for fakta. Og følelser".

Takk, vi tror dette gir våre lesere et godt overblikk over situasjonen. Og takk for praten, Erling!

Bare hyggelig.