Til tross for verbale uttrykk om lønnsom drift sikrer ikke Høyres program økt norsk matproduksjon. Også større bruk vil slite med lønnsomhet.

 - Det blir rett og slett mindre bruk av norske ressurser og dermed mindre norsk mat, sier Nils T. Bjørke leder i Norges Bondelag. Han mener bestemt at Høyres politikk vil gå utover mindre og mellomstore bruk, som man er helt avhengig av om det norske ressursgrunnlaget skal utnyttes.

Norges Bondelag har gått gjennom Høyres stortingsvalgprogram som ble vedtatt på landsmøtet i helgen. Her noen hovedtrekk som Norges Bondelag er kritiske til:

  • Høyre vil "i mindre grad bruke støttesatser som motarbeider stordriftsfordeler", og vil ”gjennomgå konsesjoner og kvoteordninger…” I klartekst betyr dette dårligere rammer for små og mellomstor bruk, og det vil svekke distriktsjordbruket.
  • Høyre skriver ”å gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer”. I klartekst betyr det å redusere overføringene. Dette har Høyre foreslått i sine alternative statsbudsjett.
  • Høyre skriver også ”Å redusere kostnadsnivået” Det betyr en betydelig strukturrasjonalisering med større enheter. I sin rapport som Norges Bondelag slaktet i forrige uke, har Høyre forutsatt at kostnadsvekst, lavere pris og svekket tollvern skal kunne møtes med en effektiviseringsgevinst som følge av større enheter. Høyre legger til grunn at strukturrasjonalisering skjer uten hensyn til geografiske forhold.   
  • Unge Høyre fikk ikke med seg landsmøte på direkte kutt i importvernet. Men det er fortsatt ikke tilfredsstillende at ”å beholde et importvern” står sammen med punktet ”forberede norsk jordbruk på nye internasjonale handelsvilkår”. Uten et fungerende tollvern vil inntektsmuligheter for større bruk være betydelig svekket.
  • For norsk matproduksjon blir det derfor ikke spesielt betryggende eller framtidsrettet når Høyre setter de fleste elementene i den norske landbruksmodellen i spill. De vil evaluere innholdet i jordbruksavtalen, men flytte den til den ordinære prosessen med statsbudsjettet. Det betyr mindre tid, mindre mulighet for partene til å påvirke.

Dette er Bondelaget fornøyde med:

  • Bondelaget er godt fornøyd med retningen på skatt og investeringer.
  • Høyre har en bedre politikk på f.eks rovdyr enn hos AP, V og SV.
  • Forslag om å avvikle pelsdyroppdrett ble ikke vedtatt, det er bra.

-  Høyre er varsom med forpliktende formuleringer, en vil stå fritt til å bestemme politikk i ei eventuell regjering. Dette er derfor ikke spesielt betryggende for norsk matproduksjon, sier Nils T. Bjørke, som påpeker at selv om Høyre vil styrke sjølforsyningen av beredskapshensyn, er det et paradoks at sammenhengen med norske arealressurser ikke nevnes.

 Kontakt: leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke 901 50 624

Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 etter landsmøtet 3.-6. mai

"5.10 Landbruk

Landbruket er viktig for mat- og planteproduksjon, bosetting og kulturlandskap i Norge. Høyre ønsker å skape et levedyktig landbruk gjennom å legge til rette for lønnsom drift og økt matproduksjon. Landbrukspolitikkens viktigste oppgave skal være å gi bonden de beste muligheter til å skape egen inntekt og utnytte sitt areal. Bonden er selvstendig næringsdrivende og skal derfor ha stabile rammevilkår. Landbruket viderefører våre lange mattradisjoner, og skal ha som hovedoppgave å levere trygg kvalitetsmat. (Tillegg:)Kulturlandskapet vårt er skapt og vedlikeholdt gjennom bruk og aktivitet i tråd med utviklingen i landbruket.

 Økte tilskudd, produksjonsbegrensninger, norsk lønnsnivå og tollmurer har gitt norsk jordbruk et svært høyt kostnadsnivå. (Tillegg:)Norsk lønns- og kostnadsnivå og prisutvikling medfører høye produksjonskostnader i norsk landbruk. Med gode politiske rammebetingelser og en skrittvis omstilling kan lønnsomheten i norsk landbruk tyrkes. Høyres politikk er å gjøre jordbruket best mulig rustet til å levere norsk mat til konsumentene i  konkurranse med internasjonale aktører. Høyre vil sikre fortsatt norsk matproduksjon også ved nye internasjonale handelsvilkår. 

 Reindriften er en viktig næring for matproduksjon og livsgrunnlag i deler av landet, og en forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv. Næringen drives i områder som har en skjør økologisk balanse, og som er utsatt for klimaendringer. En økologisk bærekraftig reindriftsnæring er en forutsetning for at næringen også skal være økonomisk og kulturelt bærekraftig. Reindriftsnæringen må sikres rammevilkår som gjør at den på sikt blir mindre avhengig av overføringer fra staten. 

 Høyres løsninger:

  • gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter
  • skape et klarere skille mellom arealstøtte og produksjonsstøtte og forenkle innholdet i støttetypene 
  • støtte økologisk landbruk på lik linje med «konvensjonelt» landbruk og gi økobønder mulighet til kostnadsinndekning gjennom økte priser
  • bruke målrettede skattelettelser i jordbruket for å oppnå økt produksjon og lønnsomhet
  • evaluere innholdet i jordbruksavtalen og samkjøre den med den ordinære budsjettprosessen, samtidig som vi vil beholde forhandlingsinstituttet i jordbruket
  • i mindre grad bruke støttesatser til å motarbeide stordriftsfordeler i jordbruket 
  • gjennomgå konsesjoner og kvoteordninger innen jordbruket, med mål om å tilpasse og øke  produksjonen i henhold til markedets behov
  • heve grensene for volum og antall deltakere i samdrift og garantere stabilitet i rammevilkårene for samdrifter
  • utrede en mer konkurransenøytral markedsreguleringsordning for å sikre maktspredning, matmangfold og lik tilgang på råvarer for alle aktører 
  • gradvis, over flere år, forberede norsk jordbruk på nye internasjonale handelsvilkår
  • beholde et importvern
  • av beredskapshensyn arbeide for å styrke selvforsyningen av mat (erstatter: landbruksprodukter)
  • styrke landbrukets mulighet til å bygge egenkapital til fremtidige satsinger
  • myke opp reglene for å kunne bruke aksjeselskap som selskapsform for deler av virksomheten på en landbrukseiendom – for å redusere risikoen og bedre muligheten for kapitaltilgang 
  • iverksette tiltak som sørger for at Norge ligger i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd. Mattilsynet skal forebygge, avdekke og følge opp dyretragedier 
  • gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve boplikt, delingsforbud og priskontroll, samtidig som driveplikten beholdes
  • redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i landbruket til ordinær kapitalbeskatning
  • fjerne odelsbestemmelsen fra Grunnloven og modernisere odelsloven
  • legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger
  • styrke det private skogbruket og distriktene ved å selge arealer fra Statsskog som tilsvarer det som er kjøpt de siste årene 
  • gjøre det enklere å få erstatning for avlingsskade, om mulig gjennom å støtte bruk av markedsbaserte ordninger for forsikring
  • gjennomføre en kraftig forenkling og reduksjon av landbruksbyråkratiet
  • ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov
  • legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket
  • utarbeide en stortingsmelding om bærekraftig reindrift
  • endre reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres foran økonomisk og kulturell bærekraft
  • likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler "