EU-flagget

EU-parlamentet har over lengre tid behandlet fornying av tillatelsen for bruk av stoffet glyfosfat i plantevernmidler. Organisasjonen IARC har ment at stoffet bør klassifiseres som kreftfremkallende, mens den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) mener at det ikke er faglig grunnlag for dette.

Nylig besluttet EU-parlamentet at de anbefaler å forlenge tillatelsen for bruken av glyfosfat, men at de ønsker å stramme inn regelverket. Anbefalingen er nå sendt til Kommisjonen for endelig vedtak.

-Innstrammingene som Parlamentet foreslår reflekterer i stor grad dagens regelverk i Norge, ved at de foreslår forbud mot å bruke stoffet direkte på avlinger som skal høstes og bli til menneskemat, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

Han viser til at mens det i flere amerikanske og europeiske land som USA og Danmark, har vært vanlig å bruke ugrasmiddel med glyfosfat på avlinger som skal gå til mat, er det i Norge allerede forbudt å bruke stoffet direkte på avlinger. Det er kun for byggkorn som skal gå til dyrefôr, at glyfosfat kan benyttes unntaksvis direkte på avlingen i de tilfeller sprøyting etter høsting blir for seint til å få tilfredsstillende virkning.

-Vi støtter en mer restriktiv bruk av ugrasmiddelet også i Norge, men et umiddelbart forbud ville vært problematisk. Konsekvensene ville blitt redusert matproduksjon og mer jordarbeiding, som gir økt avrenning fra jordene og konsekvenser for vanntilstanden, sier Skorge.

I Norge brukes ugrasmiddelet på arealet etter at avlinga er høsta for å bekjempe ugras. I følge NIBIO finnes det ikke i dag noen alternative plantevernmidler som kan erstatte glyfosfat.

Vil stimulere til utvikling av alternativer

EU-parlamentet vedtok å forlenge sertifiseringen av glyfosfat med 7 år i stedet for 15 år, for å stimulere til forskning på alternativer. Skorge mener at dette er en riktig beslutning som både stimulerer til økt forskning og utvikling, og bidrar til at godkjenning av bruk av glyfosat hele tiden basert på best tilgjengelig kunnskap.

EU-parlamentet ba også om at stoffet ikke skal kunne bli brukt i andre sammenhenger enn rent profesjonelle, med andre ord, at private hageeiere ikke skal kunne bruke stoffet. I tillegg ber de om at stoffet ikke skal tillates i nærheten av offentlige parker.