Det er ikke bare i Norge at matmakt er et hett tema. EU-kommisjonen har nylig foreslått et nytt EU-direktiv for å hindre urettferdig handelspraksis mellom leverandører og dagligvarekjeder og styrke bondens inntektsgrunnlag i verdikjeden for mat.
 

- Forslaget er svært positivt. En lov om god handelsskikk løser ikke alle utfordringer, men tilfører mer ryddighet i forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene. Det er det dessverre behov for, også i Norge, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
 

Kommisjonens forslag er en minimumsstandard for medlemslandene. Direktivet regulerer flere forhold i forhandlingene og avtaler mellom leverandør og dagligvarekjede, herunder ensidige kontraktsendringer, avbestillinger eller endringer av bestillinger i siste liten og sen innbetaling for lett bedervelige matvarer. Kommisjonen vil også opprette et eget ombud eller et uavhengig handelstilsyn i medlemslandene som skal overse at regelverket følges. Regelverket gjelder forholdet mellom små og mellomstore leverandører og store dagligvarekjeder.
 

Lov om god handelsskikk skal behandles i Stortinget

Flere offentlige utvalg har tidligere fastslått at det er behov for en slik lov i Norge, og et forslag ble utarbeidet allerede i 2013. I 2015 besluttet imidlertid regjeringa å legge lovforslaget i en skuff. Arbeiderpartiet har nå fremmet et eget representantforslag om å innføre lov om god handelsskikk. Bondelaget håper forslaget oppnår flertall i Stortinget.
 

- Mens EU tar tak, har i realiteten lite skjedd her hjemme bortsett fra at kjedemakta har økt. Lovforslaget er ferdig utredet og det er absolutt ingenting å vente på, sier Bartnes.
 

Den 19. april inviterer næringskomiteen på Stortinget til åpen høring om Arbeiderpartiets matmaktforslag.