Etterlyser større åpenhet om ulveovervåkning
Norges Bondelag stiller spørsmål ved dagens metode for registrering og overvåkning av rovvilt, etter påfallende observasjonsdata om ulveflokker.
- Åpenhet omkring metoder og ressursbruk er avgjørende for å styrke folks tillit til rovviltovervåkingen, sier styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frogner.
I et brev til Rovdata, som har ansvar for kartlegging av rovdyrbestanden i Norge, ber Norges Bondelag om en redegjørelse for overvåkninga generelt og behandlinga av grenserevir på ulike kanter av sonen spesielt.
- Både ulven og ulvesona er omstridt. Overvåkingsdataene som Rovdata presenterer har betydning for hvilket handlingsrom rovviltmyndighetene har i forvaltningen av de store rovviltartene. Derfor er det svært viktig med en overvåking som folk har tiltro til, understreker Frogner.
Uklart om ulvesonen
Bakgrunnen for henvendelsen fra Bondelaget, er observasjonene Rovdata legger til grunn for kunngjøringa om bestandsmålet på tre ulvekull i helnorske revir innenfor ulvesonen er oppnådd for fjerde år på rad. Dette er basert på en statusrapport fra Høgskolen i Hedmark (HiH) avdeling Evenstad.
For at en ulveyngling skal kunne regnes inn i bestandsmålet om tre årlige ynglinger, må over halvparten av reviret til familiegrupper ligge innenfor ulvesonen. De tre siste vintersesongene har Julussa-revirets utbredelse blitt registrert til å være 51 % innafor og 49 % utenfor sonen, ifølge observasjonene fra HiH. Norges Bondelag ber nå om en redegjørelse for disse observasjonene.
- Spesielt
- Det virker spesielt at man har landet på eksakt samme arealfordeling på hver side av ulvesonegrensa alle disse årene, særlig med tanke på de store forskjellene i revirets ytterkanter, sier Einar Frogner.
- Sett på bakgrunn av regelen om at minst halvparten av reviret må ligge innenfor ulvesonen for at ynglingen skal regnes inn i det norske bestandsmålet, blir disse funnene enda mer spesielle.
Grenseproblematikk også i øst
På østsiden av ulvesona er det en annen type grenseproblematikk. Hvis reviret er påvist både på svensk og norsk side inngår ikke en eventuell yngling i det norske bestandsmålet. Denne regelen gjelder like fullt om reviret har en 50/50 fordeling eller 1/99.
Slettås-reviret har i vinter for første gang fått status som grenserevir etter at det er registrert at en marginal flik av reviret er på svensk side.
- Vi synes disse tallene er påfallende, og ber om en orientering om hvordan ulveovervåkninga har kommer fram til de nevnte resultatene for Julussaflokken og Slettåsflokken, sier Einar Frogner i Norges Bondelag.