Etterlyser handlingsplan for å nå jordvernmål

Konferansen "Bygging på matjord - ressursbruk på krita" ble arrangert av Norges Bondelag sammen med NIBIO og jordvernforeningene i Norge. 

Skallerud viste til Stortingets jordvernstrategi, som har bestemt at fra 2020 skal maksimalt 4000 dekar matjord bygges ned hvert år. Målsettingen i dag er 6000 dekar per år, mens det i realiteten har blitt bygget ned mer enn 8100 dekar per år de siste tolv årene.

- Det er på tide at regjeringa lager en handlingsplan for å nå målet Stortinget har satt, og den må være streng. Hvilke virkemidler skal vi bruke, og hvordan gjøre det?  Dette henger nøye sammen med Nasjonal transportplan, boligutbygging og generell samfunnsutvikling.

- Vi bosatte oss i de områdene hvor vi bor fordi det var mulighet til å dyrke mat der. Kan vi nå tenke annerledes? Det finnes muligheter, men noen må løfte blikket og noen må tørre.

Har vært for enkelt å omdisponere matjord

- Tallet for omsøkt nedbygging er om lag det samme som det som faktisk er nedbygd. Antall daa som er omsøkt nedbygd de siste årene, er lavere. Det kan tyde på at den faktiske nedbyggingen vil gå ned, konkluderte landbruks- og matminister Jon Georg Dale i sitt innlegg.

- At bøndene står for en god del av nedbyggingen uten at dette trengs å søkes om, reiser en ny diskusjon, sa Dale.

- Vi trenger god faglig kompetanse hos de som driver planprosesser og fatter beslutninger, sa Dale og slo fast at vi kommer til å nå målet om 4000 dekar omdisponert matjord per år, men det krever kompetanse, mot, og evne til å prioritere også når det er vanskelig. Det er hovedgrunnen til at jordvernet har måttet vike, det har vært for enkelt å omdisponere matjord.

Konferansen holdt også en samtale om jordvernstrategien og arealplanlegging, med praksis og utfordringer, hvor sentrale planleggere og utbyggere deltok.

- Arealpolitikken er viktig, det er hele tida dilemmaer. Eksempelvis når vi planlegger veikryss. Klimagassutslippene øker med færre kryss, og jordvernet vinner. Disse dilemmaene blir ikke borte, men vi kan bruke mye ressurser på planlegging for å gjøre det bedre, slo vegdirektør Terje Moe Gustavsen fast.

Lars Eide fra Bane Nor har ansvaret for utbygging av ny jernbane på Hedmarken. – Ny jernbane gjør at vi kan kjøre fort fra bysentrum til bysentrum med tog og ha rask miljøvennlig transport. Dette medfører at man kan bo tettere. Jernbanen er et godt alternativ, og jeg vil anslå at jernbanen vil større andel av utbygginga på bekostning av vei i tida framover, sa Eide.

Asplan Viak jobber i skjæringspunkt med disse konfliktene og aktørene. – Vi streber etter å gi gode og helhetlige råd hvor interessene ses opp mot hverandre. Det er viktig å planlegge tidlig. Når valget er tatt, er mye satt. I en tidlig fase med konseptvalgutredning, gjennomføres konsekvensanalyse hvor også jordvern, kulturminner og naturmangfold balanseres, sa Nina Syversen, og la til at det har vært et økt fokus de siste årene, oppdragsgiverne er opptatt av problematikken og å få til gode løsninger.