Helt siden i vinter har Norges Bondelag fått innspill fra sine lokallag til jordbruksoppgjøret. Jordbrukets krav i år speilet den alvorlige økonomiske situasjonen i næringa, og var første steg på veien for å redusere inntektsgapet i jordbruket.

- Statens tilbud viste oss at regjeringen ikke forsto alvoret i næringa og har en helt annen virkelighetsoppfatning enn oss, sa lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes under høringen.

Inntekt står sentralt

Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemda for jordbruket viser at i perioden 2015 til 2021 har inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper økt med 12.300 kroner per årsverk.

- Vi frykter at den svake lønnsomheten i jordbruket vil føre til svekket oppfylling av de sentrale landbrukspolitiske målene. Vi ber derfor Stortingets næringskomité sikre en inntektsopptrapping i jordbruket slik at Stortingets vedtatte inntektsmål tas på alvor og oppfylles. Dessuten krever vi et inntektsløft for produksjoner med vanskeligst inntektssituasjon, sa Bartnes.

Bartnes tok også opp grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene. Dette er de tallene som Norges Bondelag forhandler rammebetingelser og virkemidler på grunnlag av.

- Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité konkretisere mandatet for å sikre at tallgrunnlaget fra Budsjettnemda i større grad fanger opp de økonomiske forholdene knyttet til næringsutøvere i jordbruket. Herunder kommer jord og kvoteleie, samt avkastning på egenkapitalen. Stortingets næringskomité må sørge for at et forbedret grunnlag er på plass til bruk i forhandlingene i 2022, sa Bartnes.

Fra bås til løsdrift

Løsdriftskravet er satt av Stortinget og gir et investeringsbehov langt utover det normale. Uten ekstraordinære tiltak får det store konsekvenser for jordbruket i distriktene.

- Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité sikre en ekstraordinær og flerårig investeringspakke, på toppen av IBUmidlene i jordbruksavtalen. Dette for å møte investeringsbehovet som er utløst av myndighetenes krav til løsdrift, fortalte Bartnes.

Politikken må tilpasses landet

Norges Bondelag jobber for et landbruk over hele landet, med både store, små- og mellomstore bruk. Dette for å sikre bruk av jord- og beiteressursene, variasjon av bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling.

- Vi ber Stortingets næringskomité om å legge føringer for å innføre tak og trappetrinn som berører alle produksjoner, poengterte Bartnes.

Ekstraordinære kostnader må kompenseres

Norges Bondelag er kjent med at det er stor risiko for betydelig kostnadsvekst på mineralgjødsel langt ut over det som lå i beregnet inntektsramme for årets jordbruksoppgjør. Endringen er preget av store prisøkninger på verdensmarkedet.

-  Vi frykter dette vil påvirke andre varegrupper også. Norges Bondelag vil be Stortingets næringskomité merke seg dette for å legge føringer for håndtering av de ekstraordinære kostnadene i tråd med Hovedavtalen, avsluttet Bartnes.

Les hele høringssvaret HER