Etterlyser bedre beredskap

- Det må iverksettes en grundig vurdering av den samla sårbarheten i strømforsyningen og den nye digitale infrastrukturen med utgangspunkt i erfaringene fra stormene Hilde og Ivar. Kommunens ansvar i forhold til forsyningssikkerhet av vann gjennom kommunale anlegg må også vies oppmerksomhet.

Dette skriver leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag i et brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som har et koordineringsansvar for beredskap og samfunnssikkerhet i fylket.

Flere svakheter

De to stormene avdekket flere svakheter i beredskapen, mener Bondelaget. Strømbrudd skapte store utfordringer for landbruket, og spesielt husdyrholdet. Når i tillegg data- og telekommunkasjonen falt ut, og vannforsyninga sviktet, ble situasjonen kritisk i enkelte områder.

Når strøm og kommunikasjoner falt ut, hadde kommunene i liten grad alternative kommunikasjonsmidler. Det er i sum ikke akseptabelt.

- Hell gjorde at situasjonen ikke fikk vesentlige konsekvenser for human liv og helse, skriver Helland i brevet.

Beredskapen må heves

Nord-Trøndelag Bondelag har evaluert følgene og håndteringen av Hilde og Ivar, og mener det er behov for å  heve beredskapen og krisehåndteringsevnen knyttet til samfunnskritisk infrastruktur i Nord-Trøndelag.

Landbruket har også et ansvar for å sikre beredskapen i egen virksomhet, og for mange husdyrprodusenter med stort driftsomfang er det nødvendig å sikre seg egen nødstrøm.

Men også NTEs evne til å forebygge og håndtere liknende hendeler, må styrkes. Nord-Trøndelag Bondelag krever at leveringssikkerheten i strømnettet styrkes, og at beredskapen i NTE styrkes slik at selskapet kan håndtere mer ekstremvær som følge av klimaendringer i årene framover.

Dette må blant annet omfatte mer rydding langs strømnettet og økt bruk av jordkabel. I tillegg må beredskapen styrkes for å ta imot skademeldinger og henvendelser, og for å utnytte tilgjengelige ressurser og lede det omfattende opprettingsarbeidet.

Nødstrøm til basestasjoner

Bondelaget påpker også at mobilnett og internet falt ut i områder med strømbrudd. Årsaken var begrenset nødstrømkapasitet på basestasjoner. Batteriene gikk rett og slett tom for strøm.

- Det er uholdbart at det ikke er stilt strengere krav til operativiteten i mobilnettet, skriver Helland, som påpeker at sårbarheten blir svært stor når fasttelefonnettet nå skal utfases.

- Dette er ikke holdbart, både av hensyn til human liv og helse, og dyrevelferd. En var rett og slett heldig i forbindelse med stormen Hilde at det ikke oppsto akutte krisesituasjoner i forhold til liv og helse. For eksempel ville alvorlig sykdom, ulykker og branntilløp være umulig å få meldt inn til nødetatene, skriver Helland.

I de hardest rammede kommunene i Indre Namdal var politiradio eneste kommunikasjonsmiddel, før kommunene fkk lånt satellitt-telefoner.

Bondelaget mener at myndighetene må stille langt strengere krav til opearativiteten i mobilnettet, også ved langvarig strømbrudd, og ber Fylkesmanen følge opp dette i forhold til sentrale myndigheter.

Kommunal vannforsyning

Kommunens rolle er også tema i brevet, og Bondelaget påpeker at en rekke husdyrprodusenter fikk problemer med vannforsyninga på grunn av strømbrudd. Delvis skyldtes det svikt i private vannanlegg, men i enkelte områder sviktet også kommunal vannforsyning.

- Dette er alvorlig, sier Asbjørn Helland, som påpeker at særlig produsenter med fjørfe er sårbare for svikt i vannforsyninga. Kommunene må sikre vannforsyning fra sine anlegg, for eksempel ved å etablere nødstrøm på viktige pumpestasjoner.

Bondelaget er også kritisk til at Fylkesmannen ikke innkalte fylkesberedskapsrådet tidligere, og mener at ressurser burde blitt satt inn tidligere av hensyn til liv og helse og dyrvelferd.

Sivilforsvaret viste seg å være oppsatt med 1-fase aggregater beregnet for lyskastere, og Bondelaget mener at Sivilforsvaret må utrustes med bedre nødstrømskapasitet slik at de kan være en ressurs for landbruket i kritiske situasjoner.

• Les mer: Brevet til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (PDF)