Etterlyser bedre beredskap

Av Ove Magne Ribsskog,
  • Tips en venn om denne siden

Stormene Hilde og Ivar avdekket dårlig beredskap. Det mener Nord-Trøndelag Bondelag, som etterlyser tiltak for å sikre både strømforsyning, vannforsyning og kommunikasjoner når uværet rammer.

Stormen Ivar feide ned mye skog i store deler av Nord-Trøndelag, som her i Sparbu. (Foto: Ove Holde)

- Det må iverksettes en grundig vurdering av den samla sårbarheten i strømforsyningen og den nye digitale infrastrukturen med utgangspunkt i erfaringene fra stormene Hilde og Ivar. Kommunens ansvar i forhold til forsyningssikkerhet av vann gjennom kommunale anlegg må også vies oppmerksomhet.

Dette skriver leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag i et brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som har et koordineringsansvar for beredskap og samfunnssikkerhet i fylket.

Flere svakheter

De to stormene avdekket flere svakheter i beredskapen, mener Bondelaget. Strømbrudd skapte store utfordringer for landbruket, og spesielt husdyrholdet. Når i tillegg data- og telekommunkasjonen falt ut, og vannforsyninga sviktet, ble situasjonen kritisk i enkelte områder.

Når strøm og kommunikasjoner falt ut, hadde kommunene i liten grad alternative kommunikasjonsmidler. Det er i sum ikke akseptabelt.

- Hell gjorde at situasjonen ikke fikk vesentlige konsekvenser for human liv og helse, skriver Helland i brevet.

Beredskapen må heves

Nord-Trøndelag Bondelag har evaluert følgene og håndteringen av Hilde og Ivar, og mener det er behov for å  heve beredskapen og krisehåndteringsevnen knyttet til samfunnskritisk infrastruktur i Nord-Trøndelag.

- Strømbrudd skapte store utfordringer for landbruket og husdyrprodusentene spesielt, skriver fylkesleder Asbjørn Helland i brevet til Fylkesmannen.Landbruket har også et ansvar for å sikre beredskapen i egen virksomhet, og for mange husdyrprodusenter med stort driftsomfang er det nødvendig å sikre seg egen nødstrøm.

Men også NTEs evne til å forebygge og håndtere liknende hendeler, må styrkes. Nord-Trøndelag Bondelag krever at leveringssikkerheten i strømnettet styrkes, og at beredskapen i NTE styrkes slik at selskapet kan håndtere mer ekstremvær som følge av klimaendringer i årene framover.

Dette må blant annet omfatte mer rydding langs strømnettet og økt bruk av jordkabel. I tillegg må beredskapen styrkes for å ta imot skademeldinger og henvendelser, og for å utnytte tilgjengelige ressurser og lede det omfattende opprettingsarbeidet.

Nødstrøm til basestasjoner

Bondelaget påpker også at mobilnett og internet falt ut i områder med strømbrudd. Årsaken var begrenset nødstrømkapasitet på basestasjoner. Batteriene gikk rett og slett tom for strøm.

- Det er uholdbart at det ikke er stilt strengere krav til operativiteten i mobilnettet, skriver Helland, som påpeker at sårbarheten blir svært stor når fasttelefonnettet nå skal utfases.

- Dette er ikke holdbart, både av hensyn til human liv og helse, og dyrevelferd. En var rett og slett heldig i forbindelse med stormen Hilde at det ikke oppsto akutte krisesituasjoner i forhold til liv og helse. For eksempel ville alvorlig sykdom, ulykker og branntilløp være umulig å få meldt inn til nødetatene, skriver Helland.

I de hardest rammede kommunene i Indre Namdal var politiradio eneste kommunikasjonsmiddel, før kommunene fkk lånt satellitt-telefoner.

Bondelaget mener at myndighetene må stille langt strengere krav til opearativiteten i mobilnettet, også ved langvarig strømbrudd, og ber Fylkesmanen følge opp dette i forhold til sentrale myndigheter.

Kommunal vannforsyning

Kommunens rolle er også tema i brevet, og Bondelaget påpeker at en rekke husdyrprodusenter fikk problemer med vannforsyninga på grunn av strømbrudd. Delvis skyldtes det svikt i private vannanlegg, men i enkelte områder sviktet også kommunal vannforsyning.

- Dette er alvorlig, sier Asbjørn Helland, som påpeker at særlig produsenter med fjørfe er sårbare for svikt i vannforsyninga. Kommunene må sikre vannforsyning fra sine anlegg, for eksempel ved å etablere nødstrøm på viktige pumpestasjoner.

Bondelaget er også kritisk til at Fylkesmannen ikke innkalte fylkesberedskapsrådet tidligere, og mener at ressurser burde blitt satt inn tidligere av hensyn til liv og helse og dyrvelferd.

Sivilforsvaret viste seg å være oppsatt med 1-fase aggregater beregnet for lyskastere, og Bondelaget mener at Sivilforsvaret må utrustes med bedre nødstrømskapasitet slik at de kan være en ressurs for landbruket i kritiske situasjoner.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere