- Etablering av villsvin i Norge er en stor risiko

Publisert 20.11.2019
  • Tips en venn om denne siden

Ny handlingsplan har mål om minst mulig villsvin i Norge. Bondelaget hadde helst sett at målet var bekjempelse av villsvin.

Miljødirektoratet og Mattilsynet la torsdag 14. november fram en handlingsplan mot villsvin. Villsvin har status som «fremmed art» i Norge og er av Artsdatabanken karakterisert som «Høy økologisk risiko». Handlingsplanen har som hovedmål at det skal være minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område.

Lars Petter Bartnes - Vi har bedt om en nasjonal handlingsplan mot villsvin, og det er bra at planen er ferdig. Villsvin representerer et betydelig skadepotensial for jordbruket. Med risikoen for spredning av Afrikansk svinepest til Sverige og Norge, er det avgjørende at vi klarer å holde villsvin så langt som mulig borte fra norsk jord. Vi hadde derfor helst sett at målet var en bekjempelse av villsvin, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Skadepotensial og frykten for at en villsvinbestand i Norge kan bidra til innføring av sykdommen Afrikansk svinepest, er årsaken til at myndighetene har satt et mål om færrest mulig villsvin over et minst mulig område i Norge. Afrikansk svinepest er en svært alvorlig smittsom virussykdom som rammer både ville og tamme svin. I Sverige og andre land sørover i Europa, jobbes det for å redusere villsvinbestanden og ha beredskap for utbrudd av sykdommen.

 

Grunneiere skal holde bestanden nede

Handlingsplanen legger ikke opp til bruk av statlige jegere for å redusere bestanden av villsvin. Planen forutsetter at grunneierne i samarbeid med lokale jegere sørger for at villsvinbestanden blir redusert og holdt under kontroll. Det blir vist til «Villsvinprosjektet» som Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold starter opp senere i november som det viktigste tiltaket for å redusere bestanden.

- Bekjempelse av villsvinbestanden vil kreve et omfattende grunneiersamarbeid over store arealer. Norges Bondelag vil arbeide for at grunneierne etablerer hensiktsmessige forvaltningsenheter og iverksetter nødvendige tiltak som hindrer videre spredning og etablering av villsvin, sier Lars Petter Bartnes.

Fakta om villsvinprosjektet og handlingsplan mot villsvin

Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold starter høsten 2019 «Villsvinprosjektet» med finansiering fra Østfold fylkeskommune og jordbruksavtalen 2019. Prosjektet skal bidra til å nå målene i den nasjonale handlingsplanen mot villsvin. Villsvin har etablert seg i indre deler av Østfold, Akershus og Hedmark hvor det anslås at det i dag er om lag 1000 villsvin.

I Sverige felles det 115 000 villsvin per år og bestanden er økende. Uten effektive tiltak er det fra eksperthold anslått at bestanden i Norge vil øke markant fremover. Villsvinet er et jaktbart vilt og gir muligheter for utvikling av jaktbasert utmarksnæring. Villsvinet er også en kilde til skader i jordbruket. Afrikansk svinepest brer seg i høyt tempo i Europa. Dødeligheten er opp mot 100 prosent og det finnes i dag ingen behandling eller vaksiner mot sykdommen. Skulle sykdommen komme til Norge vil konsekvensene for norsk svineproduksjon være dramatiske.

Handlingsplanen er bestilt av Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og Matdepartementet.

Handlingsplanen anbefaler følgende tiltak:

  1. Bestandsovervåking
  2. Helseovervåking
  3. Informasjonstiltak
  4. Forbud mot fôring
  5. Grunneiersamarbeid
  6. Tillate fastmontert lys ved åte og bruk av lys ved ettersøk
  7. Tillate bruk av feller
  8. Krav om ettersøkshund
  9. Jegeropplæring
  10. Vederlag for innlevering av villsvinkjever, m.m.
  11. Vederlag for funn av døde villsvin
  12. Villsvinsikre avfallsdunker
  13. Forbud mot utegang av svin uten effektivt gjerdeskille i områder med villsvin
Lars Petter Bartnes ønsker god jul, her fra kantina i Landbrukets Hus i Oslo.

Julehilsen fra Bondelagslederen

Når jeg ser tilbake på året tenker jeg at det har skjedd mye. Språkrådet kårer hvert år årets ord, og årets liste er interessant nok i seg selv. Likevel klarte jeg ikke la være å spekulere i hvordan vår liste ville sett ut, og mistenker at disse ordene hadde tronet høyt på toppen; dyrevelferd, melkekutt, grøntsatsing og klimaavtale. Dette er alle ord som det ligger mye bak.

Åpner dørene 

Tirsdag kan du få et innblikk i fjørfeproduksjon, når fjørfebønder deler hverdagen i sosiale medier.

Landbrukspodden oppsummerer halvåret høsten 2019

Landbrukspodden oppsummerer halvåret som gikk

Året nærmer seg slutten og Landbrukspodden tar et tilbakeblikk før jula ringes inn. Det blir rom for både nedturer, oppturer og høydepunkter når Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen, er på plass i studio!

Ku på beite på Kjerringøy

Kan gi tilliten Mattilsynet trenger

Rapporten om Mattilsynets forvaltningspraksis ble lagt fram i dag. Den befester tillitskrise. Bondelaget har tro på flere av endringsforslagene.

Landbrukspodden om EU-kampen

Landbrukspodden om EU-kampen

Den 28. november markerte vi 25 års-jubileum for EU-avstemninga i 1994. Hvorfor ble EU-kampen så viktig for norsk landbruk, hvordan jobba Bondelaget for gjennomslag og hvorfor gikk det som det gikk?

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Landbrukspodden om Uår

Landbrukspodden om klimatilpasning og filmen Uår

I dokumentarfilmen Uår drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Hvordan tilpasser vi framtidas matproduksjon til et klima i endring?

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
januar

Kornkonferansen 2020

Oslo Kongressenter
Tirsdag
21
januar

Øko 2020

X Meeting Point,Hellerudsletta
Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo

Våre samarbeidspartnere