Avgjørelsen i Høyesterett skjedde med knappest mulig margin, 3 mot 2 stemmer.- Flertallet i Høyesterett har valgt å legge vekt på at skjønnene og avtalene som ble etablert ikke var tilstrekkelig klare til at de kan forplikte staten nå i ettertid - sier organisasjonssjef Jon Gisle Vikan som har fulgt saken fra den startet i Trondheim Tingrett

Ikke bundet av rettsforlik og Stortingsvedtak

 - Jeg finner det meget merkelig at staten ikke skal være bundet av rettsforlik og stortingsvedtak som ble fattet for over 100 år siden - sier Jon Gisle Vikan - og jeg vil stille spørsmål ved om dette også gjelder når staten har gamle avtaler med private grunneiere som også går tilbake i tid. Det er ikke unaturlig at rettsdokumenter og vedtak for 100 år tilbake ikke var like klare og tydelige som nå. Men de må leses i lys av den tidebn de var laget og ikke som Høyesteretts flertall, lese dem etter vår tids krav til klarhet.

Slag i ansiktet

- Dommen er et slag i ansiktet til de som driver med husdyrhold langs jernbanelinja - sier Jon Gisle Vikan i en kommentar - på sikt vil det føre til økt fare for påkjøring av dyr, samt kraftig økte kostnader til dyreholderne. Det vil ikke være driftsøkonomisk mulig for den enkelte dyreholder å holde gjerde langs de lange strekningene med utmark. Dette betyr igjen at områdene ikke lenger kan brukes til beite .

Må innlede samarbeid med næringa

Dommen var ikke enstemmig, men med knappest mulig margin 2  mot 3.  - Jeg mener at konsekvensen av denne dissensen er at Jernbaneverket må revurdere sin holdning til dagens gjerdehold og innlede et samarbeid med beitenæringene - sier Jon Gisle Vikan - like ledes må Jernbaneverket ta opp til vurdering sin praksis med erstatning for ihjelkjørte dyr. -

Les hele dommen her.