- Et levedyktig distriktssamfunn forutsetter gårdsdrift
Norgesgruppens Torbjørn Johansson snakket varmt om norske distrikter og norsk landbruk.
160 deltakere seg i juni til rette i konferansesalen på Hamar, for å delta på dagens konferanse "Vær så god, det er servert!", en konferanse om jordbruk, næringsmiddelindustri og dagligvarehandel.
Deltakere var blant annet:
Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Jan-Egil Pedersen, leder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddlarbeiderforbund
Torbjørn Johannson, eier og direktør i Norgesgruppen og styreleder i AKSO
Kristin Hoff, strategirådirektør i Tine.
Bjørn Eidem, direktør i NHO Mat og landbruk.
Her kan du se en video av presentasjonen til Torbjørn Johannson.
Her kan du se en video av presentasjonen til Kristin Hoff.
- Skeptisk til FrP og Høyre
Torbjørn Johannson, som leder Norgesgruppen er skeptisk til Høyres og FrPs landbrukspolitikk partiene presenterer i valgkampen.
- Jeg har ikke tro på Høyre og Frps landbrukspolitikk, det betyr nedbygging. Jeg tror faktisk også at overføringene til landbruket kunne ha i enda større grad vært finansiert over statsbudsjettet i stedet gjennom matprisene, sa Johannson.
Johannson var klar på at et levedyktig Distrikts-Norge forutsetter gårdsdrift og nærbutikker.
- Jeg er ganske sikker på at Norgesgruppen, Bondelaget, næringsmiddelindustrien og LO er enige om de felles verdiene.
Vil ha norsk eierskap
- Men vi har også fellesinteresse av at det produseres førsteklasses mat i Norge og at hele verdikjeden, fra jord til bord, tjener penger og er robuste næringer, sa han.
- Vi ønsker norsk eierskap av hele verdikjeden, noe som sikrer forutsigbarhet og nærhet, la han til.
Johannson satte også fokus mot utvalg av varer i butikken. Der mente han at både industrien og dagligvarekjedene har mye å gå på.
- Lokal og kortreist mat har vært for mye preik og for lite praksis, sa han.
Importvern
Han slo fast at importvern er og skal være en bærebjelke i norsk landbruk.
- Men jeg er ganske sikker på at på lang sikt, uansett farge på regjeringen, så kommer vi til å bli utfordret av WTO og internasjonale avtaler. Derfor er det viktig å gjøre norsk landbruk mer robust i forhold til importkonkurranse, sa Johannson.
Han mente at en ide er å øke importen fra utviklingsland i perioder hvor det er mangel på norske råvarer.
- Det er den beste måten å drive bistand på, mente Johansson.
- Vi kan godt diskutere markedsordningene
Der ble det diskutert flere viktige temaer, blant annet markedsregulering, tollvern og kostnadene i norsk landbruk.
- Det er temaer som er uproblematisk å diskutere, sier Kristin Hoff.
- Men det er viktig at man har forståelse for sammenhengene, for eksempel markedsreguleringsordninger. Et sterkt samvirke sørger for sterke og langsiktige eiere, legger grunnlaget for at vi har en foredlingsindustri i dette landet, og dermed for mange arbeidsplasser, sa hun.
- Egentlig så er nesten ingenting av det som vi produserer i Norge konkurransedyktig internasjonalt, bort sett fra olje. Kostnadsnivået er tilpasset til det landet vi er i, påpekte Hoff.
- Landbruksstøtten er ikke høy
Direktør i NHO, Bjørn Eidem presenterte hva som er viktigst for norsk matindustri i Norge:
Sikre volumproduksjon
Kostnader, korn og kraftforpolitikk
Velfungerende og stabilt importvern
Sikre dagligvarelov og handelstilsyn
Reform i Mattilsynet og regelverket
Bioøkonomi som framtidsnæring
Han mener dessutten at å lette på tollvernet er en debatt som er viktig å ta.
- Men vi må hele tiden vurdere hvor mye. Vi må også ta en diskusjon for hvilke produkter og for hvilke land vi skal åpne for. Skal vi åpne ovenfor U-land så må vi holde en knallhard linje. Vi kan ikke åpne både for EU og U-land.
Selv mener han at støtten til landbruket i Norge er ikke spesielt høy i forhold til EU.
- Det er under en halv prosent av BNP. Og det er interessant, for det er like mye som EU har. Det er en misforståelse at vi har høy budsjettstøtte i Norge, slo han fast.