I forslag til statsbudsjettet for 2019 rapporterte regjeringa for første gang til Stortinget hvordan de vil nå Norges klimamål i henhold til den nye klimaloven som ble vedtatt i fjor.

I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringa at de ser for seg å redusere klimagassutslipp fra jordbrukssektoren med 4,5 mill. tonn CO2-ekv. fra 2021 til 2030, sammenlignet med referansebanen. En mulig vei er å ta størsteparten av dette kuttet, tilsv. 2,7 mill. tonn CO2-ekv. som følge av redusert produksjon og forbruk av norsk storfe. Forslaget vil i realiteten bety:

  • Et svakere distriktslandbruk. 1 av 5 kyr skal vekk fra norske beiter. Dette tilsvarer om lag 2900 norske gårdsbruk. Denne nedgangen kommer i tillegg til strukturrasjonalisering og redusert produksjon som følge av mindre matsvinn.
  • Lavere selvforsyning. Reduksjonen i antall kyr gir ca. 600 000 dekar grasarealer ut av drift som utgjør ca. 6 prosent av alt jordbruksareal i drift. Dette tilsvarer over 80 000 fotballbaner.
  • Tapt verdiskaping. Færre gårdsbruk gir tapt verdiskaping på nesten 1 milliard kroner for den norske bonden. Verditapet i matindustrien/leverandørleddet kommer i tillegg.
  • Kjøttforbruk redusert med en tredjedel. Ola og Kari Nordmann må kutte 28,3 prosent av sitt forbruk av storfekjøtt.


- Vi vil advare mot å peke på mindre norsk matproduksjon som en klimaløsning. Der er vi grunnleggende uenige. Mindre norsk mat gjør oss mer sårbare i møte med klimaendringene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norge Bondelag,

I dagens spørretime i Stortinget utfordret leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, statsminister Erna Solberg på om kjøttkuttet beskrevet i forslag til statsbudsjett for 2019 var regjeringas politikk. Det stilte Solberg seg svært avvisende til.

- Det representanten (Vedum) viser til, er ikke regjeringens strategi, men det er altså referert i klimarapporteringen av Miljødirektoratets rapport om hva som kan måtte gjøres for å få til resultater med store reduksjoner i landbruket. Som representanten vet, er ikke nødvendigvis en rapport fra Miljødirektoratet et regjeringsstrategidokument, svarte Solberg i Stortinget. Statsministeren presiserte også folk skal få spise hva de vil.

Bartnes er glad for statsministerens avklaring og ser fram til å fortsette klimaarbeidet.

- Vi har en stor klimajobb foran oss. Sommerens tørke og fjorårets flom gjør at klimaproblematikken kommer tett på. Vi kjenner den på kroppen og på bunnlinja, sier Bartnes.

Han inviterer regjeringa og Stortinget til å bli med på en offensiv satsing på mer klimavennlig matproduksjon, heller enn en satsing på redusert matproduksjon.

- Landbruket er opptatt av å jakte klimaløsningene som kutter utslipp og samtidig ivaretar egen matproduksjon. Flere tog går nå. For eksempel planlegges det nå biogassanlegg på Rogaland uten mottak av husdyrgjødsel. Området har størst tetthet av husdyr i hele Norge. Dette viser at løsningene finnes, men at det trengs flere og bedre virkemidler enn i dag for å sikre at de blir tatt i bruk, sier Bartnes.