Tirsdag 20. januar er fristen for å søke produksjonstilskudd. Mange som er i samdrift i melkeproduksjonen har også andre foretak med husdyr. Regelverket rundt driftssamarbeid kan være vanskelig å forholde seg til, da det er flere momenter som skal vurderes skjønnsmessig.

- Selv om momentene som skal vektlegges ved vurdering av driftssamarbeid er de samme som før, er det nå gode grunner til at bønder med flere foretak med husdyrproduksjon tar en grundig vurdering av om de er i driftssamarbeid eller ikke, sier rådgiver i Norges Bondelag, Anders Huus.

Kan få avkortning i tilskudd

Bevisbyrden ligger på den enkelte bonde. De som ikke kan sannsynliggjøre at det ikke foreligger et driftsfelleskap, vil kunne få avkorting i tilskudd, i ytterste konsekvens også for tidligere søknadsomganger. Departementet har nå gitt et amnesti som innebærer at foretak som er i driftsfellesskap, men som ikke har søkt samlet før, kan melde fra til kommunen om forholdet fram til 1. mars. Foretakene vil da få beregnet tilskudd samlet for inneværende søknadsomgang, og det vil ikke bli kontrollert hvor lenge driftsfellesskapet har eksistert.

De som melder fra innen fristen, vil dermed ikke møtes med krav om tilbakebetaling eller avkorting for driftsfellesskap i tidligere perioder.

- Alle bør sette seg godt inn i regelverket og eventuelt ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen for klargjøring, oppfordrer Huus.

Varsles økt kontroll

Norges Bondelag har i dag sendt ut informasjon til våre medlemmer i samdrift samt et rundskriv fra landbruksdirektoratet der de i kapittel 6 redegjør for driftsfelleskap.

Dersom man er i driftsfelleskap og unnlater å melde fra om dette innen amnestiet utløper 1. mars, kan de økonomiske konsekvensene bli store. Forvaltningen kan da gå tilbake i tid og kreve avkorting av tilskudd så lenge driftssamarbeidet har pågått. Det varsles økt kontroll.

- Det er bra at forvaltningen følger opp regelverket, da dette er viktig for stukturprofilen på tilskuddsordninger og muligheten vi har til å oppnå landbrukspolitiske mål om et landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur, sier Anders Huus.

-  På den annen side må også forvaltningen ha forståelse for at regelverket på dette området inneholder skjønnsmessige vurderinger, der bønder og forvaltning kan ha ulike oppfatninger, understreker han.