Bakgrunn:
I januar 2016 vedtok Stortinget et bortfall av all eksportstøtte, som en følge av WTO-avtalen. Fra 1. juli 2020 vil det ikke bli utbetalt eksportstøtte til Jarlsbergosten, og rundt 100 mill. liter melk blir overflødig i det norske markedet. I jordbruksoppgjøret 2019 ble partene enige om å utarbeide et opplegg for hvordan nedskaleringen skal gjennomføres høsten 2019 med frist 1.oktober. Nedskaleringen vil bli gjennomført ved bruk av forholdstall og oppkjøp av melkekvoter.

Fra 2020 faller støtten til eksport av Jarlsbergost bort, og 100 millioner liter melk, tilsvarende sju prosent av den melka som produseres i Norge, blir overflødig. Jordbruket og regjeringa har i høst vært i prosess om hvordan reduksjonen i melkeproduksjonen skal bli gjennomført.

- Dette er en svært vanskelig sak, det er alvorlig å være med på vedtak som reduserer norsk melkeproduksjon og økonomien til den enkelte melkebonde, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Prosessen er en sluttføring av årets jordbruksforhandlinger, og målet har vært å finne en løsning som skaper balanse i melkemarkedet. Den opprinnelige fristen var 1.oktober.

- Det var viktig å få landet en løsning slik at melkebonden kan starte å planlegge for nedskaleringen. Bondelaget er i denne situasjonen opptatt av å ivareta en melkeproduksjon over hele landet, fra både store og små gårder. Det mener vi grepene i avtalen bidrar til, sier Bartnes.

Staten bidrar med 200 mill. kroner

Avtalen slår fast flere grep for å få til en reduksjon. 40 mill. liter melk skal kuttes ved utkjøp av melkekvoter. Staten bidrar med 200 mill. kroner for å dekke kostnadene til dette tiltaket.

- Bøndene har havnet i denne situasjonen som følge av politiske vedtak. Vi har derfor ment at det er rimelig og nødvendig med statlig medfinansiering, noe det er bra vi har fått til, sier Bartnes.

Den resterende melkemengden opp til en balanse i markedet, reguleres ved at hver produsent kan produsere mindre av sin kvote. Det innebærer at hver bonde får levere prosentvis mindre melk fra 2020. For bonden innebærer nedskaleringen kostnader til utkjøpsordningen og tapte inntekter. 

- For Bondelaget har det vært viktig å sikre en best mulig ramme for nedskaleringen, og slik at kostnadene blir lavest mulige for bøndene. Vi er bekymret for alle melkeprodusentene, for de som har satset, for de som skal gjennomføre investeringer. Dette er tøffe tak for bonden. Nå må vi gjennom denne runden, slik at vi oppnår balanse i melkemarkedet og kan utvikle melkesektoren videre, sier Lars Petter Bartnes.