EU har over lengre tid forhandlet om utformingen av regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF). Den 14. desember annonserte EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs ministerråd at de hadde kommet til enighet. Beslutter norske myndighetene å slutte seg til EUs klimaregime vil reglene også bli gjeldende i Norge.

 

Et av de viktige stridstemaene har vært hvordan regnereglene for bruk av skog skal utformes og om konsekvensene av regelverket i praksis kan legge begrensninger på framtidig avvirkning av skogen. Flere medlemsland og organisasjoner har pekt på at reglene må ta hensyn til at økt bruk av biomasse fra skogen er viktig for å erstatte bruk av olje, kull og gass.

 

Bedre enn fryktet

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, sier at utfallet av forhandlingene er bedre enn utgangspunktet som ble presentert i juli 2016, men at regelverket fortsatt kan gi begrenset rom for økt avvirkning av norsk skog dersom Norge velger å tilslutte seg EUs klimaregelverk.

 

-          De nye regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog gir mulighet for økt bruk av norsk trevirke som klimaløsning, forutsatt at regjeringen er villige til å utnytte handlingsrommet i regelverket og at de får betydelig gjennomslag i klimaforhandlingene med EU om norsk tilknytning, sier Gimming.

 

Han peker på at Norge blir nødt til å forhandle med EU om norsk kompensasjon da de nye regnereglene blant annet straffer enkelte land med mye skog. Finland er blant EU-landene som har framforhandlet en vesentlig kompensasjon. I tillegg må den norske regjeringen sikre at Norge får utnytte tilgjengelig handlingsrom i utformingen av referansebanen for framtidig avvirkning av norsk skog. Referansebanen skal godkjennes av EU og vil avgjøre om EUs klimaregler setter begrensninger for nivået på framtidig avvirkning av norsk skog.

 

Viktige forhandlinger gjenstår for Norge

EU-kommisjonen la i juli 2016 fram et utgangspunkt for EUs forhandlinger om regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF). Kommisjonens forslag tilsa i verste fall at Norge ville ha valget mellom å miste muligheten til å bruke mer biomasse fra skogen for å erstatte fossile råvarer og energi, eller å øke klimaforpliktelsen for norsk ikke-kvotepliktig sektor fra 40 prosent til over 100 prosent mot 2030.

 

Gimming mener de interne forhandlingene i EU har trukket regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF) i riktig retning. Men peker på at den norske regjeringen ikke kan ta for gitt at Norge skal få tilgang på nødvendig kompensasjon og få godkjent en framtidig referansebane som åpner for økt avvirkning av norsk skog.

 

-          Det er ingen grunn til å lene seg tilbake, det er tvert imot nå det starter. Stortinget må legge klare føringer for regjeringens kommende klimaforhandlinger med EU. Vi kan ikke risikere å havne i en situasjon hvor Norge må bremse grønn industriutvikling basert på fornybare skogressurser på grunn av rigide EU-regler, sier Gimming.

 

Partene i EU oppnådde ikke enighet om klimaregime for ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, avfall og jordbruk), og må fortsette forhandlingene til neste år. Norges forhandlinger med EU om en eventuell tilknytning kan trolig ikke starte før EU er ferdig med sin interne prosess.