Finansminister Jens Stoltenberg la i dag fram revidert nasjonalbudsjett, og nå er ordningen med jordbrukskonto klar og tatt høyde for i budsjettet.  

Jordbrukskonto er en utjevningsordning som bygger på samme regler som skogbrukets tømmerkonto, hvor satsen er 20 prosent. Ordningen gir større mulighet for bønder å fordele inntekt og skatt over flere år, noe som gjør det mer forutsigbart. Ikke minst gir dette muligheten for en bedre pensjonsopptjening og rettigheter i velferdssystemet.  

Jordbrukskonto er bra for bonden fordi det avlaster risiko, og sikrer grunnleggende økonomiske og sosiale rettigheter. Forslaget om 85 prosent gir imidlertid for dårlig fleksibilitet i løsningen, og Bondelaget mener satsen må settes en god del ned for at ordningen skal få den utjevnende effekten som er ønskelig.   Mari Gjølstad, advokat Norges Bondelag. 

Til tross for at skattegrep foretas i statsbudsjettet, kom løftet om en ordning med jordbrukskonto på plass som en viktig del av jordbruksavtalen mellom staten og landbruket i fjor. 

Når jordbrukskonto nå kommer som en del av RNB betyr det at ordningen gjelder fra og med inntektsåret 2025. 

 

Dette er hovedelementene i jordbrukskontoen:  

  • Gir noe mer forutsigbarhet for bondens inntekt og skattebelastning ved at topper og bunner kan flates ut, og skattleggingen kan skje over tid. 

  • 85 prosent eller mer inntektsføres årlig fra positiv saldo på jordbrukskonto, og inntil 85 prosent av negativ saldo føres til fradrag. 

  • Bedre mulighet for opptjening av trygderettigheter.