For en tid tilbake foreslo et flertall av partiene på Stortinget å grunnlovsfeste allemannsretten. Bondelaget har ment dette ikke er nødvendig, og at det i verste fall kunne innskrenke rettighetene til grunneier.

– Derfor har Norges Bondelag sammen med NORSKOG og Norges Skogeierforbund jobbet aktivt overfor Stortinget mot forslaget. Resultatet av dette arbeidet er at Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Pasientfokus stemte mot forslaget, sier Kongshaug.

Ville gjort rettstilstanden mer uklar

Kongshaug forklarer at partiene som stemte ned forslaget viser at de har lyttet til norske bønder og grunneierne, og tatt bekymringen på alvor.

– En endring av allemannsretten ville endret balansegangen og gjort rettstilstanden mer uklar. Stortinget har i noen lover, særlig friluftsloven, valgt å gi allmennheten retter ut over dette, samtidig som lovverket også har mange regler som innskrenker allemannsretten.

Det er ingen fare for at Stortinget vil forsøke å avskaffe eller innskrenke allemannsretten. Tvert imot har rettsutviklingen over tid gitt allmennheten større handlingsrom på privat grunn.

Forslaget om å grunnlovsfeste allemannsretten begrunnes med at det er snakk om en grunnlovfesting av eksisterende rettsforhold.

- Selv om det er intensjonen, frykter vi at det kunne gi andre konsekvenser. Tvert om vil en allemannsrett med grunnlovs rang kunne forrykke balansen mellom dagens regler, skape unødvendige tvister og rettsprosesser, og i ytterste konsekvens komme i strid med menneskerettighetene, fortsetter Kongshaug.

Hensynet til sårbar natur

Grunnlovsfesting kunne skapt rettslige utfordringer knyttet til natur og miljø, der vi ser et voksende behov for å regulere ferdsel for å ivareta sårbar natur, som allerede er grunnlovsfestet.

- Vi ser stadig flere eksempler på at allmenhetens ferdsel i sårbare naturområder gir slitasje på naturen og går ut over plante og dyreliv. Det vil i framtiden være et økende behov for å regulere ferdsel for å ivareta sårbar natur, utdyper Kongshaug.

En grunnlovfesting av allemannsretten vil likestille verdien av allmenhetens ferdsel med vernet av miljø og natur, og gjøre det enda vanskeligere å løse slike konflikter. Dessuten hjelper ikke grunnlovfesting mot utbyggingspress og annen privatisering, slik noen har tatt til orde for.

- Den reelle trusselen mot utøvelse av allemannsretten i dag er utbyggingspress og annen privatisering av natur i pressområdene. Allemannsretten gjelder imidlertid i utmark, ikke på areal som er lovlig omdisponert og utbygd. En grunnlovfesting ville derfor ikke hjulpet mot dette, avslutter Kongshaug.

Kontakt:

Konrad Johan Kongshaug, styremedlem i Norges Bondelag, tlf. 908 56 350