- Én krone i landbruket blir til tre i andre næringer
Hva hemmer og hva fremmer lønnsom næringsutvikling i distriktene? Det var et av spørsmålene Distriktsnæringsutvalget ønsket svar på da de inviterte til innspillsmøte i går.
- Beskrive hva god nasjonal, regional og lokal næringspolitikk er.
- Synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.
Utvalget er et felles initiativ fra næringsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren.
Styremedlem i Norge Bondelag, Erling Aas-Eng og seniorrådgiver i Norges Bondelag Amund Johnsrud var tilstede på venge av Norges Bondelag og våre medlemmer. De redegjorde for landbrukets betydning over hele landet, ikke bare for matproduksjonens del, men også som en muliggjører for annen næringsutvikling i Distrikts-Norge.
"Enkelte politiske og næringsmessige miljøer opplever landbruket som en subsidiert næring og et tapsprosjekt. Men, landbruket danner grunnlaget for vesentlig næringsvirksomhet på bydga. Dette må formidles klart og tydelig", forteller seniorrådgiver i Norges Bondelag, Amund Johnsrud.
Landbruket som bunnplanken i lokaløkonomien
Johnsrud og Aas-Eng konstaterte at uten et oppegående landbruk, vil mye av grunnlaget for nyskaping og innovasjon i andre næringer falle bort, fordi nødvendig infrastruktur av tjenesteproduksjon og småindustri ofte er basert på det lokale, stedegne landbruket. Svært mange gründerbedrifter i Distrikts-Norge oppstår i grensesnittet mellom tradisjonelt landbruk, småindustri og teknologibedrifter. Landbrukets multiplikatoreffekter knyttet til verdiskaping og sysselsetting er derfor betydelige. En undersøkelse gjort i Canada av OECD i 2009, estimerte multiplikatoreffektene av distriktslandbruk til 2,8 for verdiskaping og 1,9 for sysselsetting.
"For hver krone i avkastning i landbruket vil en få nesten tre ganger så mye igjen i form av verdiskaping i andre næringer. Likeledes vil hver sysselsatt i landbruket generere to arbeidsplasser i andre næringer. Dette bør regjeringen ta innover seg", forteller styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng.
Risikokapital og tollvern
Aas-Eng og Johnsrud påpekte at mangelen på investormiljøer og investorkapital er en betydelig hemsko for utviklingen i distriktene, og trakk dessuten frem tollvernet som en absolutt forutsetning for at landbruket skal kunne bidra til næringsutvikling og vekst over hele landet.
"Bondelaget kommuniserer mye med landbruksforvaltninga. I Distriktsnæringsutvalget har vi muligheten til å påvirke andre sektorer og de som driver mer generelt med næringspolitikk og -utvikling i det offentlige. De noterte flittig", forteller Amund Johnsrud.
Innspillet fra Bondelaget vil inngå i Distriktsnæringsutvalgets rapport, som blir arbeidsunderlag til bl.a. næringsdepartementet og kommunaldepartementet, og også regjeringen generelt.