EFTA-landene Sveits, Liechtenstein, Island og Norge startet i juni forhandlinger om en frihandelsavtale med Mercosur-landene. Mercosur består av landene Brasil. Argentina, Paraguay og Uruguay. Dersom forhandlingene ender i en avtale kan det gjøre det vesentlig enklere for disse landene å eksportere landbruksprodukter til EFTA. 

Sammen med landbruksorganisasjoner i de andre EFTA-landene har Norges Bondelag sendt brev til EFTA-statsrådene som er ansvarlige for forhandlingene.

"Vi advarer EFTA-landene mot å styrke markedstilgangen for landbruksvarer fra Mercosur-landene, på bekostning av lokal landbruksproduksjon og alle de tilhørende verdiene som næringene tilfører landene våre, heter det i brevet."

  • Les hele brevet her

Storeksportører

Noen av Mercosur-landene er blant verdens største landbrukseksportører. Til sammen eksporterte landene i fjor mer enn 35 ganger mer storfekjøtt enn Norges totale produksjon. Brasil er verdens største eksportør av storfe- og fjørfekjøtt. Den årlige produksjonen av storfekjøtt er 1,85 mill tonn, mens vi i Norge produserer 80.000 tonn. De er også den fjerde største eksportøren av svin.

Til sammenligning er landbruk i EFTA-landene småskala. I gjennomsnitt er en gård i Sveits 20 hektar stor og har 25 kuer, 36 hektar og 37 kuer i Liechtenstein, 45-50 kuer på Island og 25 hektar og 26 kuer i Norge.

"Kostnadsnivået er høyt og topografi og klima er utfordrende i mange områder i EFTA. Vi må også forholde oss til strenge reguleringer og høye samfunnsmessige forventninger, mens produsentene i Mercosur er gitt mye større frihet på disse områdene. I et mer liberalisert marked vil dette føre til ujevn konkurranse fordi alle disse faktorene vil gi høyere priser i våre land, enn i de konkurrerende Mercosur-landene, skriver landbruksorganisasjonen."

I dag er eksempelvis prisene på storfekjøtt tre ganger så høy i Norge som i Brasil, mens prisene på svinekjøtt er 50 prosent lavere enn i Norge og Sveits.

Lavere standarder

Bøndene i EFTA-landene understreker de vesentlige forskjellene det er i standardene for mattrygghet, dyrehelse og produksjonens påvirkning på klima og miljø i EFTA og Mercosur. For eksempel er bruken av GMO, hormoner og forebyggende bruk av antibiotika ikke tillatt i matproduksjon i EFTA.

"Vi er ekstremt stolte av å ha høye standarder på disse områdene og vi vet at våre forbrukere setter pris på dem, men de innebærer selvfølgelig ekstra kostnader til produksjonen vår og gjør oss mindre konkurransedyktige på pris sammenlignet med våre kolleger i Mercosur."

Advarer mot ensidig priskappløp

I brevet vises det også til at landbruket og tilhørende næringer er vesentlige sysselsetter og står for viktig verdiskaping i alle EFTA-landene. I Norge arbeider 90.000 personer landbruket og næringsmiddelindustrien, i Sveits er det tilsvarende tallet 200.000.

"Vi ber om at våre myndigheter vurderer de samfunnsmessige verdiene, de politiske ønskene om levende landskap og distrikter og de langsiktige perspektivene for våre land . En bærekraftig matproduksjon basert på våre respektive landbruksmodeller kan ikke kombineres med et ensidig priskappløp. Våre bønder og næringsmiddelindustri aksepterer ikke å bli gjort til et forhandlingskort til fordel for andre sektorer i disse forhandlingene, heter det i brevet."

I Norge er brevet sendt til næringsminister Monica Mæland og er undertegnet av lederne i Norges Bondelag, Farmers` Union Liechenstein, Swiss Farmers` Union og Icelandic Farmers` Union. De samme landbruksorganisasjonene advarte også i fjor mot å starte forhandlingene, og Norges Bondelag har i vår sendt et kritisk brev sammen med de andre norske landbruksorganisasjonene.