Det er ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. De biologiske prosessene i landbruket kan ikke erstattes på samme måte som prosesser basert på ikke-fornybare råstoffer og fossilbaserte produksjonssystemer. Matproduksjonen til en voksende befolkning må økes, samtidig som klimaavtrykket må reduseres. Det norske landbruket tar utfordringa med å redusere klimautslippene fra vår næring. Ei samla næring er i gang med konkrete kunnskapsbaserte tiltak på det enkelte gardsbruk.

Tre prosent av landet vårt er dyrka mark. Over tid er arealene betydelig redusert, både som følge av nedbygging og gjengroing. Denne trenden må snus om vi skal oppnå målet om økt matproduksjon. Viktige grep er å styrke jordvernet og utnytte alle de naturgitte ressursene vi har. Det er både klimasmart og økonomisk å produsere mat og fôr på de arealene vi allerede har.

Beitebruk er klimasmart fordi det binder mye karbon. Det avgir ikke CO2 ved jordarbeiding, det blir høsta uten bruk av fossilt brensel og aktiv beiting gjør at vekstene avgir mindre CO2 pga mindre forråtnelse.  Vi utnytter i dag bare halvparten av de fôrenhetene som er mulig å hente fra beite i utmark. Praktiseringen av rovdyrforliket gjør det umulig å utnytte denne ressursen mange steder i landet.

Den viktigste klimainnsatsen bonden kan gjøre er å fortsette med å produsere mat på norske naturressurser, men å gjøre det med mindre klimaavtrykk. Vi skal redusere utslippene per produserte enhet, øke CO2-opptaket og tilpasse produksjonen til et klima i endring. Jordbrukets samlede utslippsregnskap må videreutvikles og synliggjøres bedre som grunnlag for kunnskapsbaserte tiltak.

Årsmøtet i Norges Bondelag oppfordrer regjeringa om at det i den kommende jordbruksmeldinga settes klare mål for hvordan trenden med arealnedgang av inn- og utmark skal snus.